Artikkelside

Bokmålsordboka

rufse

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å rufserufserrufsahar rufsarufs!
rufsethar rufset
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
rufsa + substantivrufsa + substantivden/det rufsa + substantivrufsa + substantivrufsende
rufset + substantivrufset + substantivden/det rufsede + substantivrufsede + substantiv
den/det rufsete + substantivrufsete + substantiv

Opphav

av ruff (1

Betydning og bruk

arbeide raskt og uvørent;
Eksempel
  • rufse fra seg noe