Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

rigg

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. master og tauverk på et skip
  2. innretning til boring i fjell eller på havbunnen

takkel

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk takel ‘(skips)utrustning’

Betydning og bruk

  1. tauverk som er en del av riggen på et seilfartøy
  2. stor talje (1 (om bord i skip)

Faste uttrykk

  • for takkel og tau
    uten seil
    • lense for takkel og tau

utrigger

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk outrigger

Betydning og bruk

  1. stang på båt med ekstra skrog som hindrer båten i å kantre;
  2. båt med utrigger (1)
  3. bom (1, 4) som rigges ut fra skroget eller den faste riggen på fartøy
  4. utstikkende del av brygge til å fortøye båter i
    Eksempel
    • legge på en utrigger i forlengelse av brygga

brønnboring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • brønnboring kom i gang, og flere fikk vanntilførsel
  2. Eksempel
    • riggen skal settes inn i brønnboring

koffernagle

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

bolt til å feste riggen på seilskip i

rundholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør holt (1

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for master, stenger, rær og lignende i riggen på en båt

entre 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk entrer ‘gå inn’; i betydning 2 av engelsk enter ‘gå inn i’

Betydning og bruk

  1. klatre, stige eller springe (opp i)
    Eksempel
    • de entret båten fra et annet fartøy;
    • mannskapet hadde entret opp i riggen;
    • entre opp stigen
  2. gå opp eller ut på;
    komme inn i
    Eksempel
    • entre talerstolen;
    • entre scenen;
    • laget entret banen;
    • bokseren entret ringen

Nynorskordboka 6 oppslagsord

rigg

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. master og tauverk på eit skip
  2. reiskap til boring i fjell eller på havbotnen

takkel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk takel ‘(skips)utrusting’

Tyding og bruk

  1. tauverk som er ein del av riggen på seglfartøy
  2. stor talje (2 (om bord i skip)

Faste uttrykk

  • for takkel og tau
    utan segl
    • lense for takkel og tau

utriggar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk outrigger

Tyding og bruk

  1. stong på båt med ekstra skrog som hindrar båten i å kantre;
  2. bår med utriggar (1)
  3. bom (1, 4) som går ut frå skroget eller den faste riggen på eit fartøy
  4. utstikkande del av bryggje til å fortøye båtar i
    Døme
    • båtplassen har ein utriggar

skamfile

skamfila

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

slite sund med gniking eller gnuring
Døme
  • skamfile riggen

rundholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør holt (1

Tyding og bruk

samnemning for master, stenger, rær og liknande i riggen på ein båt

koffernagle

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bolt til å feste riggen på seglskip i
Døme
  • koffernagle av tre