Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ordenstegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

orden (6) gitt som æresbevisning;

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’

Betydning og bruk

  1. i antikken: kriger til hest
  2. i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
  3. person som går i brodden eller kjemper for noe
    Eksempel
    • ridder for en god sak
  4. høvisk, beleven person;
  5. person som har fått ordenstegn
    Eksempel
    • være ridder av St. Olavs orden
  6. grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til ridder
    oppta i ridderstanden

kommandør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kommandere

Betydning og bruk

  1. marineoffiser med grad som svarer til oberst (1)
  2. person som har nest høyeste klasse av et ordenstegn
    Eksempel
    • bli kommandør av St. Olavsorden

ridderorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. orden (5) av riddere som opprinnelig skulle kjempe for kristentroen
  2. institusjon (2) som deler ut en orden (6)

dekorasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av dekorere

Betydning og bruk

  1. det å dekorere
    Eksempel
    • dekorasjon av bordet
  2. gjenstand til pryd eller pynt (2;
    Eksempel
    • en dekorasjon av friske blomster;
    • bruke kongler og hjerter som dekorasjon
  3. malte kulisser og bakteppe på scene
    Eksempel
    • scenen var dekket med store dekorasjoner i metall
  4. orden (6), medalje eller lignende;
    Eksempel
    • overrekkelsen av dekorasjonen fant sted på fredag

hosebåndsorden, hosebandsorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form: fornem britisk orden som har et blått, gullkantet hosebånd i fløyel som ordenstegn

ordensmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mann med orden (2) i sakene
  2. elev som har til oppgave å holde klasserommet i orden;
    Eksempel
    • hun er ordensmann denne uka

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ordensmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mann med orden (2) i sakene
  2. elev som har til oppgåve å halde klasserommet i orden;
    Døme
    • han er ordensmann denne veka