Bokmålsordboka
kommandør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kommandør | kommandøren | kommandører | kommandørene |
Opphav
fra fransk; jamfør kommandereBetydning og bruk
- marineoffiser med grad som svarer til oberst (1)
- person som har nest høyeste klasse av et ordenstegn
Eksempel
- bli kommandør av St. Olavsorden