Bokmålsordboka
ordensmann
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ordensmann | ordensmannen | ordensmenn | ordensmennene |
Betydning og bruk
- mann med orden (2) i sakene
- elev som har til oppgave å holde klasserommet i orden;
Eksempel
- hun er ordensmann denne uka