Avansert søk

27118 treff

Bokmålsordboka 13305 oppslagsord

hva 1

pronomen

Opphav

norrønt hvat, i betydning 4 kanskje opphavlig av norrønt hvárt ‘hvilket av to’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen, særlig om gjenstand
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hva for noe?
    • hva slags;
    • hva mer kan en forlange?
    • hva (behager)?oppfordring om å gjenta en ytring, uttrykk for forbløffelse;
    • vi blir til i morgen, hva?ikke sant?
    • hva om jeg nekter?sett at, enn om;
    • hva med å ta toget?skal vi kanskje ta toget?
    • hva nå?hva skal vi nå gjøre?
    • hun er ikke akkurat noen skjønnhet. Hva så?hvilken rolle spiller det?
    • hvis jeg likevel gjør det, hva så?hva vil da skje?
    • hva vet jeg?
    • hva har det med meg å gjøre?
    • hva er klokka?
    • hva sa du?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • nei, vet du hva!ikke tale om; den er for drøy!
    • vet du hva?vet du det samme som jeg gjør?
    • hun sa ikke hva hun het
  3. i setninger som ikke er spørsmål, men som har spørresetningens ordstilling:
    Eksempel
    • det er utrolig hva du kan få deg til å si!
    • hva må hun ikke tro om meg etter dette!
    • som relativt pronomen:
      • hva du enn gjør, vil jeg holdes utenfor;
      • koste hva det koste vil;
      • han betaler hva det skal væreen hvilken som helst pris;
      • han kjørte uten sertifikat og – hva verre er – etter å ha drukket;
      • etter hva jeg har hørt, har de flyttet fra hverandre;
      • gjør hva du vil for meg

bekjent

adjektiv

Uttale

bekjenˊt

Opphav

fra lavtysk; av bekjenne

Betydning og bruk

  1. som en kjenner til;
    Eksempel
    • gjøre seg bekjent med noe eller noen
  2. brukt som substantiv: person som en kjenner;
    Eksempel
    • en bekjent av meg;
    • mange av mine bekjente deltok på møtet

Faste uttrykk

  • meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
  • som bekjent
    som alle vet
    • en får som bekjent bare én barndomstid
  • så vidt meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
  • være bekjent av
    kunne forsvare uten skam;
    kunne stå for
    • en holdning vi ikke kan være bekjent av;
    • føre en politikk vi kan være bekjent av

hvilken

determinativ

Opphav

norrønt hvílíkr

Betydning og bruk

  1. hva slags
    Eksempel
    • hvilke problemer tror du vil oppstå?
    • nå vet du hvilke interesser som står på spill
  2. hva for en eller et av et bestemt antall
    Eksempel
    • hvilket skonummer bruker han?
  3. brukt i utrop
    Eksempel
    • hvilken dag!
  4. innleder en leddsetning: hva for en eller et
    Eksempel
    • hun spør hvilke problemer som kan oppstå;
    • jeg spør hvilket skonummer han bruker;
    • du aner ikke hvilken dag det har vært i dag!

stake ut/opp

Betydning og bruk

Se: stake
  1. sette opp staker for å markere vei, sti eller lignende
  2. bestemme hva en skal gjøre;
    planlegge
    Eksempel
    • kommunestyret har staket ut en ny kurs;
    • vi staket oss ut en ny politisk retning

spåkule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. krystallkule (2) en ser inn i og prøver å spå framtiden
    Eksempel
    • spåkvinnen så i spåkulen sin
  2. i overført betydning: hypotese eller antakelse om hva som hender i framtiden
    Eksempel
    • metereologene har sett i spåkulen sin og melder sol hele helga

spådomskunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å kunne forutsi hva som skal skje i framtiden (ved hjelp av overnaturlige evner)

spørrepronomen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

pronomenet ‘hvem’ eller ‘hva’, brukt til å innlede spørsmål eller indirekte spørresetninger, og som viser til noen eller noe det spørres etter

spørre seg selv

Betydning og bruk

fundere på selv;
overveie, grunne på;
Eksempel
  • jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket

stake 2

verb

Betydning og bruk

  1. merke vei, sti eller lignende ved å sette opp staker eller lignende
  2. åpne en trang passasje med bøyelig stang, stålfjær eller lignende
    Eksempel
    • stake opp en kloakkledning
  3. skyve fram (med stake eller skistaver)
    Eksempel
    • stake en elvebåt;
    • skiløperen staket oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • sette opp staker for å markere vei, sti eller lignende
    • bestemme hva en skal gjøre;
      planlegge
      • kommunestyret har staket ut en ny kurs;
      • vi staket oss ut en ny politisk retning
  • stake seg
    • skyve seg framover med skistavene
      • skiløperen staket seg opp på pallplass
    • stavre eller stolpre seg fram med stokk;
      gå stivt, tungt og seint
      • det var så vidt han staket seg over golvet

spådom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spádómr

Betydning og bruk

det å forutsi hva som skal hende i framtiden;
det å forutsi noe som skal hende
Eksempel
  • en dyster spådom;
  • mine spådommer gikk i oppfyllelse

Nynorskordboka 13813 oppslagsord

speleplan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plan for hva som skal spelast;
Døme
  • teateret har fleire nye norske stykke på speleplanen

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør han, ho (2 og dei (1
Døme
  • huset står som det stod;
  • ho las feil, men merka det ikkje

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, n av ‘den’

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør den og og dei (2
Døme
  • sjå det (huset) (der);
  • korleis det?
  • det var verre, det;
  • rop, og det høgt!
  • reise sin veg, det går ikkje;
  • det å leve;
  • det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok;
  • 1,80 og vel så det;
  • du kan kome hit for detlikevel
  • som relativ
    • det ein har lova, får ein halde

det 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

  1. formelt subjekt eller objekt:
    Døme
    • det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid;
    • ha det bra;
    • ta det med ro;
    • korleis står det til?
    • ha det med å klage
  2. førebels subjekt:
    Døme
    • det kom ein bil;
    • det var mange som prøvde seg
    • ettersett:
      • kva er det?

det 4

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2; jamfør den (2 og dei (3

Tyding og bruk

i inkjekjønn eintal:
Døme
  • det store huset;
  • det meste;
  • (i) det heile;
  • ho gjekk på det beste ho vann;
  • ikkje det bøss, slag;
  • liggje på det siste;
  • med det første, det same

opphøgd

adjektiv

Opphav

av opphøgje

Tyding og bruk

  1. som er heva opp;
    som stikk fram
    Døme
    • opphøgd skrift;
    • ein opphøgd stad
  2. i overført tyding: som er betre eller står over det ordinære
    Døme
    • vere i opphøgd stemning

tørrprat, turrprat

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

åbryskap

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

det å vere åbruig;

svartsjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

svartsykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere svartsjuk;

reassuranse

substantiv hankjønn

Opphav

av re- og assuranse

Tyding og bruk

det å reassurere