Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
394 treff
Bokmålsordboka
359
oppslagsord
finnes
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
finnast
;
av
finne
(
4
IV)
Betydning og bruk
være til, eksistere
Eksempel
det fins ikke mat i huset
;
enhjørninger fins ikke
;
det fins de som mener at …
i nektingsuttrykk med
adjektiv
: være
Eksempel
jeg fins ikke redd
Artikkelside
tannin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
garvesyre
som blant annet fins i vin
Artikkelside
bekjent
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
bekjenˊt
Opphav
fra
lavtysk
;
av
bekjenne
Betydning og bruk
som en kjenner til
;
kjent
Eksempel
gjøre seg
bekjent
med noe eller noen
brukt som substantiv: person som en kjenner
;
kjenning
(
2
II)
Eksempel
en
bekjent
av meg
;
mange av mine
bekjente
deltok på møtet
Faste uttrykk
meg bekjent
etter hva jeg vet
;
så vidt jeg vet
det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
som bekjent
som alle vet
en får som bekjent bare én barndomstid
så vidt meg bekjent
etter hva jeg vet
;
så vidt jeg vet
så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
være bekjent av
kunne forsvare uten skam
;
kunne stå for
en holdning vi ikke kan være bekjent av
;
føre en politikk vi kan være bekjent av
Artikkelside
universalmiddel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
middel som kan brukes mot mange slags sykdommer og plager
;
universalmedisin
Eksempel
rosenrot ble lansert som et universalmiddel
noe som kan brukes til mye og løser mange slags problemer
;
omfattende botemiddel
Eksempel
det fins ikke noe
universalmiddel
mot kriminalitet
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
brukt som substantiv:
det er noe i veien med bilen
;
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det er
noen
som spør etter deg
;
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
;
en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en
;
en nokså stor
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
stedvis
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som fins på noen steder
Eksempel
stedvise regnbyger
;
vi venter regn og stedvis tåke
brukt som adverb: på noen steder, innimellom
Eksempel
det snør stedvis kraftig
;
veien er stedvis svært glatt
Artikkelside
sta
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
staðr
;
beslektet
med
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
om trekkdyr: som ikke vil røre seg
;
som ikke vil gå av flekken
Eksempel
den sta hesten nektet å dra lasset
;
dette eselet er det staeste som fins
om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den
;
stri
(
2
II
, 3)
,
egensindig
,
vrang
(5)
Eksempel
han er
sta
og holder på sitt
;
være
sta
på noe
Faste uttrykk
sta som et esel
som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
mor er sta som et esel
Artikkelside
tenkbar
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som en kan tenke seg fram til
;
tenkelig
Eksempel
vi trenger alle tenkbare løsninger
som er mulig eller sannsynlig
Eksempel
det fins bare ett tenkbart alternativ
;
en tenkbar årsak til brannen
Artikkelside
tankefoster
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som er skapt av tankevirksomhet (uten at det fins i virkeligheten)
;
tankespinn
,
fantasifoster
Eksempel
problemet er bare et tankefoster
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
finsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
finsk
(
2
II)
Tyding og bruk
finsk-ugrisk
(
2
II)
språk hovudsakleg brukt i Finland
Døme
ei bok på finsk
;
lære finsk
brukt i nøytrum
snakke eit godt finsk
Artikkelside
finsk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
finnskr
;
av
finne
(
1
I)
Tyding og bruk
som gjeld Finland og finnar
Døme
den finske presidenten
Artikkelside
uralsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld eller er frå området kring Ural i Russland
Faste uttrykk
uralske språk
språkfamilie som omfattar
finsk-ugriske
(
2
II)
og
samojediske språk
(
2
II)
Artikkelside
marknad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mark
(
n
)
aðr
,
gjennom
gammalfransk
;
frå
latin
mercatus
‘handel, marknad’
Tyding og bruk
stad der ei viss vare blir omsett
;
(årleg) stemne for kjøp og sal
;
større butikk med mange slags varer
Døme
reise til marknaden for å selje varene
som etterledd i ord som
grønsakmarknad
loppemarknad
supermarknad
samla tilbod av og etterspørsel etter ei viss vare eller teneste
Døme
Noreg er ein god marknad for finsk møbelindustri
;
produktet kom på marknaden i fjor
;
verksemda er leiande på marknaden
;
marknaden er snart metta
som etterledd i ord som
arbeidsmarknad
eksportmarknad
verdsmarknad
gruppe som blir rekna som mogleg kjøpar av ei vare
;
kundekrins
Døme
ungdomen er ein viktig marknad for moteindustrien
basarliknande tilstelling
som etterledd i ord som
julemarknad
Faste uttrykk
den frie marknaden
marknad med fri konkurranse og fri prissetjing
kjøpars marknad
det at tilbodet er større enn etterspurnaden
seljars marknad
det at etterspurnaden er større enn tilbodet
Artikkelside
ålandsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld Åland (finsk øygruppe i Bottenhavet) og ålendingar
Artikkelside
jenka
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå finsk
Tyding og bruk
dans (
opphavleg
finsk folkedans) som blir dansa av to
eller
fleire par i rekkje
Artikkelside
nærskyld
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
skyld
(
3
III)
Tyding og bruk
som er nær i slekt
Døme
vere nærskyld med nokon
;
finsk og samisk er nærskylde språk
Artikkelside
ålending
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå Åland (finsk øygruppe i Bottenhavet)
Artikkelside
fennologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-logi
Tyding og bruk
vitskap om finsk språk og kultur
Artikkelside
estisk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
finsk-ugrisk
(
2
II)
språk hovudsakleg brukt i Estland
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 36
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100