Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Artikkelside
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
Til framsida
Nynorskordboka
skyld
3
III
adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintal
fleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønn
bunden form
skyld
skyldt
skylde
skylde
Opphav
norrønt
skyldr
, opphavleg ‘som ein skyldar å forsyte’
;
av
skuld
Tyding og bruk
som høyrer til same ætta, som er i slekt
;
jamfør
nærskyld
Døme
ho er skyld brudgomen
;
dei er skylde
;
han er skyld med henne
som det er ein samanheng mellom
Døme
'våt' og 'væte' er skylde ord