Artikkelside

Nynorskordboka

skyld 3

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
skyldskyldtskyldeskylde

Opphav

norrønt skyldr, opphavleg ‘som ein skyldar å forsyte’; av skuld

Tyding og bruk

  1. som høyrer til same ætta, som er i slekt;
    jamfør nærskyld
    Døme
    • ho er skyld brudgomen;
    • dei er skylde;
    • han er skyld med henne
  2. som det er ein samanheng mellom
    Døme
    • 'våt' og 'væte' er skylde ord