Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

den kaledonske fjellkjede

Betydning og bruk

fjellkjede som strekker seg fra De britiske øyene, over Skandinavia og Svalbard til Grønland;

krone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  10. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

kaledonsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Caledonia og kaledoniere

Faste uttrykk

  • den kaledonske fjellkjede
    fjellkjede som strekker seg fra De britiske øyene, over Skandinavia og Svalbard til Grønland

scandium

substantiv intetkjønn

Uttale

skanˊdium

Opphav

av latin; etter navnet Scandia ‘Skandinavia’

Betydning og bruk

mykt og treverdig metallisk grunnstoff med atomnummer 21, som holder seg godt i luft;
kjemisk symbol Sc

samisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av samisk (2

Betydning og bruk

finsk-ugrisk (2 språkgruppe hovedsakelig brukt av samer i Nord-Skandinavia, Nord-Finland og til dels i Russland;
Eksempel
  • samisk har ett kjønn og åtte kasus

sangsvane

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

svane som ruger i det nordligste Skandinavia;
Cygnus cygnus

fennoskandisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Fennoskandia, dvs. Finland, Karelen, Kola og Skandinavia

nordboer, nordbu, nordbuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Norden;
person fra Skandinavia

atlantoskandinavisk

adjektiv

Opphav

førsteleddet fra gresk; jamfør atlantisk

Betydning og bruk

som gjelder Atlanterhavet ved Skandinavia
Eksempel
  • den atlantoskandinaviske sildestammen

skandinavisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Skandinavia og skandinaver
Eksempel
  • de tre skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark;
  • den skandinaviske halvøya

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kaledonsk, kaledonisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Caledonia og kaledoniarar

Faste uttrykk

  • den kaledonske fjellkjeda
    fjellrygger som går frå Dei britiske øyane, over Skandinavia og Svalbard til Grønland

den kaledonske fjellkjeda

Tyding og bruk

fjellrygger som går frå Dei britiske øyane, over Skandinavia og Svalbard til Grønland;
Sjå: kaledonsk

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

nordbu, nordbuar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Norden;
person frå Skandinavia

atlantoskandinavisk

adjektiv

Opphav

førsteleddet frå gresk; jamfør atlantisk

Tyding og bruk

som gjeld Atlanterhavet ved Skandinavia
Døme
  • den atlantoskandinaviske sildestamma

bronsealder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det vart brukt bronse (1, 1) til våpen, reiskap, smykke og liknande
Døme
  • i Skandinavia varte bronsealderen frå 1500 til 500 f.Kr.

scandium

substantiv inkjekjønn

Uttale

skanˊdium

Opphav

av latin; etter namnet Scandia ‘Skandinavia’

Tyding og bruk

mjukt og treverdig metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 21, som held seg godt i luft;
kjemisk symbol Sc

songsvane

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

svane som rugar i det nordlegaste Skandinavia;
Cygnus cygnus

samisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av samisk (2

Tyding og bruk

finsk-ugrisk (2 språkgruppe hovudsakleg brukt av samar i Nord-Skandinavia, Nord-Finland og til dels i Russland;
Døme
  • samisk har eitt kjønn og åtte kasus

skandinav

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnetSkandinavia

Tyding og bruk

  1. person frå Noreg, Sverige eller Danmark
  2. person frå Norden;