Bokmålsordboka
nordboer, nordbu, nordbuer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en nordboer | nordboeren | nordboere | nordboerne |
en nordbu | nordbuen | nordbuer | nordbuene |
en nordbuer | nordbueren | nordbuere | nordbuerne |
Betydning og bruk
person fra Norden;
person fra Skandinavia