Bokmålsordboka
nordboer, nordbu, nordbuer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nordboer | nordboeren | nordboere | nordboerne |
| en nordbu | nordbuen | nordbuer | nordbuene |
| en nordbuer | nordbueren | nordbuere | nordbuerne |
Betydning og bruk
person fra Norden;
person fra Skandinavia