Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • ha mange soldater under våpen
    • i overført betydning:
      • ordet er det sterkeste våpenet hennes
  2. (del av en) forsvarsgren, våpenart
    Eksempel
    • flyvåpen, ingeniørvåpen
  3. Eksempel
    • flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti

flenge 2

verb

Opphav

norrønt flengja ‘piske’; beslektet med flå (5

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • flenge av
    rive av med stor kraft
    • flenge av barken på treet;
    • han flenget av seg skjorta

flekke 1

verb

Opphav

beslektet med norrønt flaka ‘stå åpen, gape’

Betydning og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Eksempel
    • flekke fisk
  2. rive, skjære eller hogge av i flak;
    flå av
    Eksempel
    • flekke barken av treet;
    • flekke never
  3. avdekke eller eksponere ved å ta av ytre lag

Faste uttrykk

  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret

flått

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med flå (4

Betydning og bruk

blodsugende midd (1) av slekta Ixodida

pelse

verb

Betydning og bruk

flå pelsen av avlivede pelsdyr

flytekork

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flå (2 av kork eller isopor

flæ 1

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med flå (1

Betydning og bruk

grunn bukt;
flat grunne

flå 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flá; beslektet med flå (4

Betydning og bruk

flate, vidde (1, 1);
åpen fjelldal

flå 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flá, opprinnelig ‘avflådd barkstykke’; beslektet med flå (5

Betydning og bruk

stykke av kork, tre eller lignende som får et fiskegarn til å flyte;

flå 3

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med flå (4

Betydning og bruk

grunn vannpytt

Nynorskordboka 34 oppslagsord

træl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þræll

Tyding og bruk

  1. mest om norrøne forhold: ufri person som eigaren rår heilt over;
    Døme
    • bli seld som træl;
    • halde trælar;
    • setje trælane fri
  2. trottig arbeidar;
    jamfør arbeidstræl
    Døme
    • ein træl til å arbeide
  3. person som er underkasta noko
    Døme
    • vere træl av synd
  4. klump av tjukk hud inni handa etter hardt arbeid og gniking
    Døme
    • få trælar i hendene av hogginga
  5. fløyt (3, 2), flå (1 på fiskereiskap

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpenvæpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. hud (med eller utan hår) på pattedyr og fisk
    Døme
    • hanskar av ekte skinn
    • menneskehud
      • bli våt til skinnet;
      • fare som eit piska skinnha det svært travelt;
      • våge skinnet
  2. hinne, hud på bær, frukt og liknande
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat
  3. Døme
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • redde skinnet
    berge seg
  • skinn og bein
    særs tynn;
    radmager

flengje 2, flenge 2

flengja, flenga

verb

Opphav

norrønt flengja ‘piske’; samanheng med flå (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flengje buksa;
    • flengje noko sund
  2. drive på (hardt)
    Døme
    • flengje og slå gras;
    • flengje

Faste uttrykk

  • flengje av
    rive av med stor kraft
    • flengje av torva;
    • flengje av seg kleda

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke truande
    • ein ulv som flekkjer tenner

flæe 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

belgflå

verb

Opphav

jamfør norrønt belgfláttr ‘belgflåing’; av belg

Tyding og bruk

flå skinnet av eit dyr utan å skjere det opp i buken

flått 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med flå (4

Tyding og bruk

blodsugande midd av slekta Ixodida

hudflette

hudfletta

verb

Opphav

norrønt flétta ‘flå, flengje’; av flette (3

Tyding og bruk

  1. piske så huda går av;
  2. i overført tyding: kritisere hardt og nådelaust;
    Døme
    • ho hudflette og ærekrenkte professoren
  3. skrubbe huda av
    Døme
    • han datt og hudflette nasen sin

flåværing, fløværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Tyding og bruk

person frå Flå i Hallingdal