Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
290 treff

Bokmålsordboka 150 oppslagsord

ringe 3

verb

Opphav

norrønt hringja

Betydning og bruk

  1. få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
    Eksempel
    • ringe med kirkeklokkene;
    • ringe på døra;
    • det ringer inn etter friminuttet;
    • telefonen ringer;
    • det ringer for ørene;
    • det ringte for siste runde for løperne
  2. Eksempel
    • ringe noen opp;
    • ringe til Bergen;
    • hun ringte etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
Artikkelside

det ringer noen bjeller

Betydning og bruk

det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe;
Eksempel
  • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

dele broderlig

Betydning og bruk

dele likt (som brødre bør);
Eksempel
  • dele broderlig på æren
Artikkelside

broderlig

adjektiv

Opphav

norrønt bróðurligr

Betydning og bruk

preget av den samme vennlige og omsorgsfulle atferd som det bør være mellom brødre
Eksempel
  • et vennskapelig og broderlig forhold

Faste uttrykk

  • dele broderlig
    dele likt (som brødre bør)
    • dele broderlig på æren
Artikkelside

prioritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. det at noe blir vurdert som viktigere enn noe annet;
    Eksempel
    • denne oppgaven bør få høyeste prioritet;
    • nødmeldinger har alltid prioritet
  2. i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt penger en har krav på
    Eksempel
    • skattekrav har prioritet i konkursbo;
    • banken har tatt prioritet i eiendommen

Faste uttrykk

Artikkelside

prioritere

verb

Opphav

av prioritet

Betydning og bruk

  1. gi fortrinn framfor andre
    Eksempel
    • denne saken bør prioriteres
    • brukt som adjektiv:
      • en prioritert oppgave
  2. sette opp i rangordning
    Eksempel
    • prioritere ønskene sine;
    • saken blir høyt prioritert

Faste uttrykk

  • prioritere ned
    gi lavere plassering i en rangordning
  • prioritere opp
    gi høyere plassering i en rangordning
Artikkelside

luftfuktighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innhold av vanndamp i lufta
Eksempel
  • luftfuktigheten i oppholdsrom bør være 50–70 %
Artikkelside

memorandum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘som bør huskes’; jamfør memorere

Betydning og bruk

  1. skriftlig påminning
  2. kort skriftlig utgreiing om et aktuelt spørsmål eller en situasjon
Artikkelside

polere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. pusse eller gni en overflate (for eksempel med kjemisk middel) slik at den blir glatt og blank
    Eksempel
    • bilen bør poleres vår og høst
  2. i overført betydning: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • et polert språk;
      • polerte manerer
Artikkelside

Nynorskordboka 140 oppslagsord

dele broderleg

Tyding og bruk

dele likt (som brør bør gjere);
Sjå: broderleg
Døme
  • dele broderleg på arven
Artikkelside

broderleg

adjektiv

Opphav

norrønt bróðurligr

Tyding og bruk

prega av same venlege og omsorgsfulle åtferd som det bør vere mellom brør
Døme
  • på broderleg vis

Faste uttrykk

  • dele broderleg
    dele likt (som brør bør gjere)
    • dele broderleg på arven
Artikkelside

utilgjeveleg, utilgiveleg

adjektiv

Tyding og bruk

umogleg eller vanskeleg å tilgje;
som ikkje bør skje
Døme
  • utilgjeveleg tabbe, feil, sommel
Artikkelside

luftråme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innhald av vassdamp i lufta;
Døme
  • luftråmen i eit opphaldsrom bør vere 50–70 %
Artikkelside

pensum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av pendere ‘vege’

Tyding og bruk

  1. lærestoff som skal leggjast opp til eksamen eller lesast i ein viss periode;
    obligatorisk lesing
  2. Døme
    • boka bør vere pensum for alle politikarar
Artikkelside

originalspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som opphavleg er brukt i eit verk, til dømes ei bok eller ein film
Døme
  • vi bør lese svenske og danske bøker på originalspråket
Artikkelside

oljepengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

inntekt frå olje- og gassverksemd
Døme
  • kor mykje av oljepengane bør vi spare til komande generasjonar?
Artikkelside

museumsgjenstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gjenstand som er utstilt eller bør stillast ut på museum
  2. brukt skjemtande om avleggs ting (eller person)
Artikkelside

bli å

Tyding og bruk

Sjå: bli
  1. brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
    Døme
    • ho blir å treffe i morgon;
    • han vart å finne på skulen
  2. brukt for å uttrykkje framtid;
    Døme
    • ho blir å reise i morgon;
    • han vart å kome litt seinare
Artikkelside

bli

verb

Opphav

same opphav som blive

Tyding og bruk

  1. halde fram med å vere;
    vere i ro;
    Døme
    • kan du ikkje bli?
    • bli heime;
    • bli ståande;
    • la det bli med tanken;
    • han vart att da dei andre hadde gått;
    • ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
  2. utvikle seg til;
    kome til å oppnå eller skje;
    gje som resultat;
    vise seg å vere;
    Døme
    • bli sjuk;
    • bli lege;
    • bli eit nytt menneske;
    • bli 100 år;
    • seks og åtte blir fjorten;
    • bli til jord;
    • skal det bli nokon gong, får det bli no;
    • eg vonar det blir plass til alle;
    • det vart jubel da dei vann
  3. vere nødvendig;
    Døme
    • det blir å byrje på nytt
  4. hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv;
    Døme
    • han blir dregen på kjelke;
    • det blir sagt at …

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • dei vart av med varene
  • bli av
    • brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
      • kor blei det av deg?
    • utvikle seg til
      • kva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noko av dei store planane?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    følgje med
    • bli med på leiken
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • noko er i ferd med å bli til
  • bli ute for
    kome ut for
  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • bli å
    • brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
      • ho blir å treffe i morgon;
      • han vart å finne på skulen
    • brukt for å uttrykkje framtid;
      kome til å (1)
      • ho blir å reise i morgon;
      • han vart å kome litt seinare
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
Artikkelside
Side 1 av 15