Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
263 treff
Bokmålsordboka
109
oppslagsord
slagmark
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mark
(
1
I)
Betydning og bruk
område der det står
eller
har stått et
slag
(
1
I
, 4)
Eksempel
se ut som en
slagmark
–
stygt herjet
eller
rotet
Artikkelside
skyldmark
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mark
(
3
III)
Betydning og bruk
enhet brukt som mål for å fastsette en jordeiendoms skatteevne (= 1740 kr etter matrikuleringen av 1863)
Artikkelside
skrapslått
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skrap
Betydning og bruk
slått
(
1
I)
på steinet og dårlig mark
Artikkelside
skoreim
,
skorem
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
reim som holder sko fast over vristen, skolisse
Eksempel
ikke være verdig til å løse ens
skoreim
–
(etter Mark 1,7) stå langt under en annen
Artikkelside
skogtraver
,
skautraver
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
en som ferdes mye i skog og mark
Artikkelside
sidlende
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fuktig lende, sidlendt mark
Artikkelside
pfennig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
;
beslektet
med
penge
Betydning og bruk
tidligere
tysk myntenhet, = 1/100 mark,
forkorting
Pf
eller
Pfg
Artikkelside
frost
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
frost
nøytrum
;
beslektet
med
fryse
(
1
I)
Betydning og bruk
temperatur under 0 °C
;
særlig
om temperatur i luft, vegetasjon
eller
i bakken
;
temperatur da vokstrer fryser
eller
tar skade
Eksempel
i år hadde vi 150 døgn med
frost
;
potetene tåler ikke frost
som etterledd i ord som
nattefrost
rimfrost
frossen mark
;
tele
(
2
II)
Eksempel
komme frost i jorda
forfrysning
,
frostskade
Eksempel
få
frost
på ørene
kuldefølelse
Eksempel
få frosten i seg ute i kulda
i overført betydning
: kulde, avvisning
Eksempel
kjenne en plutselig frost i hjertet
Artikkelside
frossen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
perfektum parisipp av
fryse
(
1
I)
Betydning og bruk
stiv av frost, dekket av is,
dypfrosset
Eksempel
frosne matvarer
;
et rimlag på frossen mark
;
vannet er frossent
kald, plaget av kulde
Eksempel
kjenne seg
frossen
;
være
frossen
på hendene
som etterledd i ord som
blåfrossen
stivfrossen
i overført betydning
: stiv, urørlig
Eksempel
et frossent smil
Artikkelside
friluftsliv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være ute, særlig i skog og mark, for å kople av eller trene
Artikkelside
Nynorskordboka
154
oppslagsord
voll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫllr
‘grasslette’
Tyding og bruk
jordstykke med jamn og fast grassvor
;
engslette,
slåttemark
Døme
det anga av høyet på vollen
;
pløye voll
–
pløye eng til åker
grasmark som ikkje har vore åker (på lang tid)
grasvaksen mark kring hus
Døme
leikarvoll
;
setervoll
Artikkelside
vinterkøyring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
køyring om vinteren, på frosen mark
eller
snøføre
Artikkelside
vingard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vin
(
2
II)
Tyding og bruk
mark til vindyrking
;
i
overført tyding
,
særleg
i
religiøst mål
:
Døme
arbeide i Herrens vingard
–
for Guds rike mellom menneska (
jamfør
Matt 20,1–16)
Artikkelside
viltmark
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mark
(
1
I)
Tyding og bruk
område der det finst vilt
Artikkelside
villmark
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mark
(
1
I)
Tyding og bruk
(ugjestmild) urørt natur
;
ulende
Døme
storskog og villmark
Artikkelside
vidåtte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
víðátta, -åtte
kanskje
samanheng
med
;
norrønt
håttr
‘slag, art’
Tyding og bruk
vid, open mark, stor landvidd, særleg i
uttrykk
Faste uttrykk
vere på vidåtta
kome på vidvanke, vere heilt utanfor
Artikkelside
vidvang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
víðavangur
‘vid, open mark’ og
vang
;
av
vid
(
2
II)
Tyding og bruk
i
uttrykk
Døme
kome på vidvangen
–
på vidvank
Artikkelside
vidd
2
II
,
vidde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
vidd
(
1
I)
Tyding og bruk
område
(
1
I)
,
areal
store vidder med dyrka mark
vidt (flatt,) ope landskap (til fjells)
reinen held seg på vidda
;
Hardangervidda
;
kome på vidda
–
vildre seg bort, kome langt heimanfrå
i
overført tyding
:
talaren kom heilt ut på viddene
–
heldt seg ikkje til emnet
Artikkelside
vestmark
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vesttysk
mark
(
3
III
, 2)
Artikkelside
vald
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vald
Tyding og bruk
makt
;
rådvelde
;
herredøme
Døme
ha nokon i sitt vald
;
dra fanden i vald!
–
dra til helvete!
område, mark som ein rår over
;
eigedom (med jakt- og/
eller
fiskerettar)
Artikkelside
Forrige side
Side 9 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100