Nynorskordboka
vidåtte
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vidåtte | vidåtta | vidåtter | vidåttene |
Opphav
norrønt víðátta, -åtte kanskje samanheng med; norrønt håttr ‘slag, art’Tyding og bruk
vid, open mark, stor landvidd, særleg i uttrykk
Faste uttrykk
- vere på vidåttakome på vidvanke, vere heilt utanfor