Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1077 treff
Bokmålsordboka
553
oppslagsord
overtyde
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
overtugen
;
med innvirking fra
tyde
(
2
II)
Betydning og bruk
overbevise
Eksempel
la seg
overtyde
om noe
Artikkelside
overtale
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
überreden
Betydning og bruk
få (noen) til å gjøre det en vil ved hjelp av argumenter, løfter
eller lignende
Eksempel
la seg
overtale
;
hun overtalte dem til å komme på møtet
Artikkelside
holde åpen
Betydning og bruk
la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
;
Se:
åpen
Artikkelside
åpen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opinn
‘vendt oppover’
;
beslektet
med
opp
Betydning og bruk
ikke lukket
eller
stengt
Eksempel
et
åpent
vindu
;
skjorta er
åpen
i halsen
;
veien over fjellet er
åpen
for trafikk
;
en
åpen
bok
ikke tildekket
;
uten ly
Eksempel
en
åpen
båt
;
stedet ligger
åpent
for vind og vær
med god plass fritt utsyn
;
vid
Eksempel
komme ut i
åpent
hav
;
en stor, åpen slette
som ikke er fylt
;
tom, ledig
Eksempel
skjemaet har en
åpen
plass til underskrift
;
stillingen står
åpen
ut året
tilgjengelig for offentligheten
Eksempel
museet er
åpent
på søndager
;
partiet arrangerte et
åpent
møte
som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
Eksempel
arbeide for et åpent samfunn
uten forbehold
;
oppriktig
;
ærlig
(1)
Eksempel
være
åpen
mot noen
brukt som
adverb
:
snakke
åpent
om noe
klar, tydelig
;
åpenbar
brukt som
adverb
:
en åpent homofil fotballspiller
mottakelig
Eksempel
ha et
åpent
blikk for skjevhetene i samfunnet
;
være
åpen
for motpartens synspunkter
ikke avgjort, uløst
Eksempel
et
åpent
spørsmål
med mulighet for utvidelser
;
som kan bygges videre ut
Eksempel
dataspill med fleksible og åpne systemer
om vokal: som dannes med lav tungestilling
;
om stavelse: som slutter på vokal
Faste uttrykk
for åpen scene
med sceneteppet trukket fra
applaus for åpen scene
som alle kan observere
krangle for åpen scene
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
holde øyne og ører åpne
følge nøye med
holde åpen
la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
ligge åpent i dagen
være helt tydelig
årsaken lå åpent i dagen
med åpne øyne
med bevissthet om hva en gjør
begå lovbrudd med åpne øyne
;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
spille med åpne kort
ikke skjule noe
ta imot med åpne armer
ta imot med velvilje og glede
under åpen himmel
ute i det fri
åpent brev
skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
åpent landskap
landskap uten skog, åser
eller
fjell som stenger for utsyn
kontorlandskap
åpent sår
sår som ikke har fått skorpe
vond konflikt
åpent vann
isfritt vann
Artikkelside
kraft
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kraptr, krǫptr
;
også påvirkning fra
tysk
Betydning og bruk
drag i
eller
press på en gjenstand
;
påvirkning som forårsaker bevegelse eller forandring
Eksempel
elektriske krefter
;
magnetiske krefter
som etterledd i ord som
dragkraft
drivkraft
sentrifugalkraft
tyngdekraft
energi
(1)
;
strøm
(5)
Eksempel
elektrisk
kraft
som etterledd i ord som
atomkraft
vannkraft
vindkraft
kroppsstyrke
Eksempel
ta i av alle krefter
;
mat og hvile gir nye krefter
;
ha ungdommens fulle
kraft
arbeidsevne, energi, sjelelig styrke
Eksempel
legge all sin
kraft
i arbeidet
;
utnytte sine evner og krefter
som etterledd i ord som
dømmekraft
åndskraft
helse
, det å være frisk
driftig, ledende person
Eksempel
hun var en drivende
kraft
i det lokale kulturlivet
;
de ledende krefter i partiet
medarbeider
,
mannskap
Eksempel
la yngre krefter få slippe til
som etterledd i ord som
lærerkrefter
maktfaktor, (skjult) virksomhet
Eksempel
det er sterke krefter i sving for å få vedtaket omgjort
iboende evne, styrke
Eksempel
plantens legende
kraft
;
hennes ord hadde en forunderlig
kraft
;
være fylt av en indre
kraft
gyldighet
Eksempel
sette ut av
kraft
Faste uttrykk
i kraft av
på grunn av
i
kraft
av kunnskap og erfaring
med hjemmel i
i
kraft
av loven
komme til krefter
få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende
han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
sette i kraft
sette i verk
tre i kraft
bli gjort gjeldende (fra en dato)
loven trer i
kraft
1. oktober
Artikkelside
passe
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
passen up
‘gi akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tiden) gå’
Betydning og bruk
ha tilsyn med
;
vokte på
;
stelle
Eksempel
passe
barn
;
passe
huset
;
passe
tiden
Faste uttrykk
passe kjeften
være forsiktig med hva en sier
passe opp
vente på noen som trolig kommer forbi
han ble passet opp av to som stod og ventet
passe på
ha tilsyn med
;
vokte på
pass på at du ikke mister noe
passe seg for
ta seg i vare for
en må passe seg for hva en sier
;
jeg passet meg for å provosere
sette bukken til å passe havresekken
sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han
eller
hun vil dra fordel av
Artikkelside
pare
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
paaren
;
av
par
(
1
I)
Betydning og bruk
ordne parvis
;
stille
eller
sette sammen to deler
Eksempel
brette klær og pare sokker
brukt som adjektiv:
parede organer
la husdyr gjennomføre kjønnsakt
;
krysse dyr med hverandre
Eksempel
pare tispa i løpetiden
i overført betydning
: forene, sammenknytte
Eksempel
produktet vitner om solid håndverk
paret
med sikker formsans
Faste uttrykk
pare beina
bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
han klarte ikke å pare beina helt
gjøre seg i stand til å ordne noe
i denne diskusjonen må vi pare beina riktig
pare seg
gjennomføre kjønnsakt
revene
parer
seg sent på vinteren
Artikkelside
partisipere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
participari
Betydning og bruk
være med i
;
delta
Eksempel
la noen partisipere i egne erfaringer
Artikkelside
parere
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
,
av
latin
parare
‘gjøre forberedelser, beskytte’
;
jamfør
parade
Betydning og bruk
i fekting, boksing
og lignende
: avverge (angrep)
;
jamfør
parade
(3)
Eksempel
parere et slag
i ballspill: hindre skudd
Eksempel
parere et skudd
vise tilbake kritikk
;
besvare kontant
Eksempel
parere
alle nærgående spørsmål elegant
la (en hest) stanse brått
;
jamfør
parade
(4)
Artikkelside
la passere
Betydning og bruk
se gjennom fingrene med
;
godta
;
Se:
passere
Eksempel
la oppsiktsvekkende uttalelser passere
Artikkelside
Nynorskordboka
524
oppslagsord
paling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
pale
(
3
III)
Tyding og bruk
det å setje av stad eller kome seg unna
Døme
bjørnen tok palinga oppetter fjellsida
;
dei la på paling
;
eg tok til palings
Artikkelside
overvelde
overvelda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
gjere sterkt inntrykk på
;
gripe sterkt
;
imponere
;
jamfør
overveldande
(2)
Døme
inntrykka overvelda henne
;
la seg overvelde av kjenslene
;
bli overvelda av all gjestmildskapen
Artikkelside
overtale
overtala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
überreden
Tyding og bruk
få (nokon) til å gjere det ein vil med tilråding, argumentering, lovnader
eller liknande
;
overtelje
Døme
overtale nokon til å bli med
;
ikkje la seg overtale
Artikkelside
overtak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bryting
og liknande
:
tak
(
2
II
, 1)
med armen over armen eller aksla til motstandaren
det å vinne over eller vere sterkare enn noko eller nokon
;
overmakt
Døme
få overtaket i ein diskusjon
;
laga hadde overtaket i kvar sin omgang
;
ikkje la kjenslene få overtaket
Artikkelside
halde ope
Tyding og bruk
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
;
Sjå:
open
Artikkelside
open
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Tyding og bruk
ikkje lukka eller stengd
Døme
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Døme
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Døme
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Døme
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
arbeide for eit ope samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(2)
Døme
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Døme
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Artikkelside
natt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nátt
eller
nótt
Tyding og bruk
del av døgnet da det er mørkt
Døme
klokka tre i natt
;
dei er så ulike som natt og dag
;
natt til fredag skal det snø
;
om natta vaknar ofte litlebror
;
midt på svarte natta hende det
som etterledd i ord som
frostnatt
gårnatt
fredagsnatt
tropenatt
brukt i helsing før leggjetid
Døme
god natt!
sei god natt, og så kan du leggje deg
arbeidstid om natta
Døme
ho jobbar mest natt eller kveldsskift
Faste uttrykk
bort i/borti natta
meiningslaust, heilt gale, absurd
gjere natt til dag
arbeide
eller
vere oppe om natta
i natt
no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
natt og dag
døgnet rundt; heile tida
nattars tider
om natta
over natta
heile natta
la deigen stå i kjøleskapet over natta
brått, utan vidare
artisten vart berømt over natta
;
ei slik endring skjer ikkje over natta
til/åt natta
natta som kjem
vi reiser med tog til natta
ved natt
om natta, ved nattetid
dei ville oppleve Paris ved natt
Artikkelside
parere
1
I
parera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
,
av
latin
parare
‘gjere førebuing, verne’
;
jamfør
parade
Tyding og bruk
i fekting, boksing og liknande: avverje (åtak)
;
jamfør
parade
(3)
Døme
parere eit slag
i ballspel: hindre skot
Døme
parere eit skot
vise tilbake kritikk
;
svare kontant
Døme
parere ein replikk
la (ein hest) stanse brått
;
jamfør
parade
(4)
Artikkelside
pare
para
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
tysk
paaren
;
av
par
(
1
I)
Tyding og bruk
ordne parvis
;
stille eller setje saman to delar
Døme
pare sokkar
brukt som adjektiv:
nyrene er eit para organ
la husdyr gjennomføre kjønnsakt
;
krysse dyr med kvarandre
Døme
pare purker med rånar
i
overført tyding
: knyte saman
Døme
tradisjon para med eleganse
Faste uttrykk
pare beina
bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
han para beina og fekk ballen i mål
gjere seg i stand til å ordne noko
ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
pare seg
gjennomføre kjønnsakt
sauene parar seg om hausten
Artikkelside
la passere
Tyding og bruk
ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
;
Sjå:
passere
Døme
slikt kan ein ikkje la passere
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 56
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100