Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
136 treff
Bokmålsordboka
62
oppslagsord
snuble
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
snubbe
Betydning og bruk
uventet støte foten mot noe så en mister balansen, snåve
Eksempel
snuble
i en stein
som
adverb
i
presens partisipp
:
snublende
nær
–
(etter H. Ibsen) like for hånden
stamme
(
3
III)
,
stotre
Eksempel
bli så ivrig at en
snubler
i ordene
Faste uttrykk
snuble over
også: uventet støte på
Artikkelside
sjeik
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
arabisk
‘gammel mann’
Betydning og bruk
overhode for et arabisk landområde
eller
en stor familie, stamme
eller lignende
islamsk religiøs leder
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rót
Betydning og bruk
den delen av en plante som går ned i jorda
Eksempel
bjørka har lange røtter
;
skogen råtnet på
rot
;
fra
rot
til topp
–
fra nederst til øverst
rotfeste
(
1
I)
,
festepunkt
Eksempel
tann
rot
, tunge
rot
, hår
rot
fast tak, grunnlag
Eksempel
planen har ikke
rot
i virkeligheten
opphav
,
kilde
rota
til alt vondt
;
hans ideer slo
rot
mellom folket
–
festet seg, fant grobunn
i matematikk
: tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
Eksempel
roten
av, til et tall
–
tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
;
roten
av 16 er 4
i språkvitenskap
: det felles element som er bærer av grunnbetydningen for alle ord som hører til en ordfamilie
;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha sin rot i
stamme fra
rykke opp med rota
ta bort fra grunnen av, utrydde
Artikkelside
forstavelse
substantiv
hankjønn
forstaving
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
1
I)
Betydning og bruk
stavelse som en setter foran et ord, en
stamme
(
1
I
, 2)
eller
en
rot
(
1
I
, 5)
;
prefiks
(1)
Artikkelside
dorer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter det greske landskapsnavnet
Doris
Betydning og bruk
person av en gammelgresk stamme
Eksempel
dorerne
og jonerne
Artikkelside
datere
verb
Vis bøyning
Uttale
dateˊre
Opphav
av
latin
datum
Betydning og bruk
sette dato på
Eksempel
datere notatene sine
;
samtlige dokumenter er daterte
;
brevet er datert 3. oktober 2005
plassere i tid
;
tidfeste
Eksempel
datere når noe oppsto
;
datere når gården var i drift
;
graven er datert til 1000 år før vår tidsregning
Faste uttrykk
datere seg
skrive seg,
stamme
(
2
II)
vennskapet vårt daterer seg fra barndommen
;
filmen daterer seg til 40-tallet
;
katedralen daterer seg tilbake til det 11. århundre
Artikkelside
bjørkestamme
,
bjerkestamme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stamme
(
1
I
, 1)
på bjørk
Eksempel
hvite
bjørkestammer
Artikkelside
bjørnestamme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(fast, opprinnelig)
bestand
(
1
I)
av bjørn på et sted
;
jamfør
stamme
(
1
I
, 3)
Artikkelside
bjørk
,
bjerk
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bjǫrk
Betydning og bruk
tre i
bjørkefamilien
med karakteristisk hvit stamme
;
Betula pubescens
materiale, ved av treslaget
bjørk
(1)
Eksempel
fyre med
bjørk
;
et bord av
bjørk
Artikkelside
avstamning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stamme
(
2
II)
;
av
foreldet
dansk
avstamme
Betydning og bruk
opphav
;
herkomst
Eksempel
en person av russisk
avstamning
Artikkelside
Nynorskordboka
74
oppslagsord
stjor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
norrønt
storð
f
‘ung trerenning’
Tyding og bruk
stiv avskoren kvist
eller
lita stamme som stikk ut
Døme
stjoren på eit kornband
Artikkelside
stamn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stafn
;
samanheng
med
stamme
(
1
I)
Tyding og bruk
(oppståande framhald av kjølen i) fram-
eller
akterende
på eit fartøy
Artikkelside
stammehovding
,
stammehøvding
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hovding for ei stamme
Artikkelside
stammefeide
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stamme
(
1
I
, 4)
Tyding og bruk
feide, strid mellom ulike stammer
Artikkelside
stam-
prefiks
Opphav
av
stamme
(
1
I)
og
stamme
(
2
II)
Tyding og bruk
fast
,
konstant
(
2
II)
opphavs-
Artikkelside
stam
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
same opphav som
stamme
(
1
I)
Tyding og bruk
slags karpefisk med avrunda gattfinne
;
årbuk
;
Leuciscus cephalus
Artikkelside
spire
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spíra
‘stilk, tynt tre’
Tyding og bruk
det som veks opp når noko spirer
;
brodd
,
groe
Døme
grasspire
;
kornspire
;
dei første spirene om våren
byrjing (til vekst, utvikling)
Døme
ei spire til nytt liv
;
ei spire til større innsats
pode
(
1
I)
ei håpefull spire
person som står ved byrjinga av gjerninga si
forbrytarspire
gran
eller
furu som kan nyttast til mast
eller
del av ein rigg
;
grovt rundtømmer av gran
lang, grann stamme av eit ungt tre
berebjelke
Artikkelside
snuble
snubla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
snubbe
Tyding og bruk
uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta
;
snåve
Døme
han snubla og fall
;
snuble i ein stein
i
presens partisipp
:
snublande nær
–
like for handa
stamme
(
3
III)
,
stotre
Døme
ho var så ivrig at ho snubla i orda
Faste uttrykk
snuble over
òg: uventa kome over
Artikkelside
seldsjukk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
til den turkmenske hovdingen
Seldsjuk
som levde på 900-talet
Tyding og bruk
medlem av ei tyrkisk stamme i Vesleasia på 1000- og 1100-talet
Artikkelside
ræle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
diminutiv
av
rå
(
2
II)
Tyding og bruk
lang, tynn stong
;
raje
, hesjestong
;
stamme av ungt tre
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100