Avansert søk

6190 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 6188 oppslagsord

grise-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som gjeld, høyrer til eller kjem frå griser (1;
  2. førsteledd i ord som uttrykkjer at noko er dårleg, negativt eller skite;
  3. førsteledd i ord som uttrykkjer at noko er upassande eller drygt;
    i ord som griseprat og grisevits
  4. føsteledd brukt forsterkande: svært, særs;

gruff

substantiv inkjekjønn

Opphav

av grue (2 og uff

Tyding og bruk

noko ubehageleg eller uynskt;
Døme
  • litt gruff må ein rekne med;
  • ein dagleg joggetur kurerer gruff

gruppe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av italiensk ‘foreining’

Tyding og bruk

  1. samling av personar, ting eller fenomen som har noko til felles, og som dermed utgjer ein samla del av ein større heilskap;
    pulje, avdeling, flokk, tropp, kategori
    Døme
    • læraren deler elevane inn i grupper på fire;
    • ei gruppe forretningsfolk frå utlandet;
    • militante grupper har teke makta;
    • ulike sosiale grupper
  2. lita samling av musikarar som spelar saman;

grunnleggjar, grunnleggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som grunnlegg noko
Døme
  • grunnleggjaren av partiet

grunnleggjande, grunnleggande

adjektiv

Tyding og bruk

som utgjer grunnlaget for noko;
fundamental, elementær;
viktig, essensiell
Døme
  • eit grunnleggjande arbeid;
  • dei grunnleggjande faktorane i saka;
  • dei grunnleggjande spørsmåla i dag;
  • ein grunnleggjande skilnad;
  • spørsmålet er av grunnleggjande verdi

grunngjeving, grunngiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grunn som blir oppgjeven for noko;
forklaring, argument
Døme
  • det var ei tynn grunngjeving for avslaget

grune

gruna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gruna

Tyding og bruk

tenkje, grunde, gruble;
tvile, ottast
Døme
  • grune på noko;
  • byrje å grune

gru

substantiv hokjønn

Opphav

av grue (2

Tyding og bruk

noko fælt og grufullt;
redsle, otte, uhyggje
Døme
  • tenkje med gru på heimturen;
  • ho skrik så det er ei gru å høyre på

grossist

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av fransk gros ‘stor’

Tyding og bruk

  1. person eller verksemd som kjøper inn store parti varer frå produsent eller importør og sel vidare til detaljist
  2. i overført tyding: person som har eller får store mengder av noko
    Døme
    • han er grossist i gode unnskyldningar

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • grovt sandpapir;
    • grovt brød;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer