Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1350 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
Nynorskordboka
1348
oppslagsord
bryggje opp til
Tyding og bruk
vere i ferd med å kome
;
nærme seg
;
Sjå:
bryggje
Døme
det bryggjer opp til debatt
;
det brygde opp uvêr
Artikkelside
bryggje
2
II
,
brygge
2
II
bryggja, brygga
verb
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
bryggja
;
same opphav som
infinitiv
av
norrønt
brugginn
(perfektum partisipp)
Tyding og bruk
lage øl
Døme
bryggje øl til jul
;
bryggje og bake
lage ein drikk av vatn, alkohol eller anna
Døme
bryggje ein kopp kaffi
Faste uttrykk
bryggje opp til
vere i ferd med å kome
;
nærme seg
det bryggjer opp til debatt
;
det brygde opp uvêr
bryggje på
vere på det første utviklingssteget (av ein sjukdom)
eg trur eg bryggjer på noko
førebu, planleggje
det er noko nytt ho bryggjer på
bryggje saman
lage til i ei snøggvending
;
dikte, røre i hop
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
brennpunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
punkt der lysstrålar møtest etter å ha gått gjennom ei
samlelinse
eller
vortne reflekterte frå ein
holspegel
;
fokus
(3)
nemning for eit visst punkt i eit
kjeglesnitt
i
overført tyding
: sentrum for noko viktig eller interessant
;
midtpunkt
(2)
Døme
kome i brennpunktet for ein konflikt
Artikkelside
brenne
1
I
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
Tyding og bruk
vere i brann
;
stå i loge
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennande
(1)
Døme
låven brenn
;
det brann hos grannen
;
det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld
;
skine sterkt
Døme
himmelen brann i vest
;
stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme
;
bli svidd
Døme
graset brann og visna bort
forbrenne
(
1
I
, 2)
Døme
næringsemne som brenn i cellene
vere
eller
kjennast heit
Døme
føtene brann i skoa
;
blodet brenn i årene
svi
(
1
I
, 2)
,
verkje
(1)
Døme
halsen brann av tørste
;
såret brann
ha sterke kjensler for noko
;
vere intenst oppteken av noko
;
kjenne sterk trong eller lyst
;
jamfør
brennande
(2)
Døme
brenne av lyst til å hjelpe
;
brenne for ei sak
;
ho brenn for miljøet
;
han brenn etter å kome i gang
Faste uttrykk
brenne inne med
ikkje få selt noko ein vil bli av med
brenne inne med varene
ikkje få seie noko ein vil ha fram
brenne inne med eit spørsmål
brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lyset brann ned
bli heilt øydelagd i brann
huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp
;
huset brann opp
brenne ut
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne ut
;
bilen brann ut
om sjukdom: slutte å vere aktiv
gikta har brunne ut
Artikkelside
førsteplass
,
fyrsteplass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plassering som
nummer
éin i konkurranse
Døme
kome på førsteplass i rennet
;
ta førsteplassen
Artikkelside
oppkomst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å kome opp
;
framvekst
Artikkelside
oppkøyring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ta
sertifikat
;
jamfør
køyre opp
(2)
trening for å kome i form til konkurransar
Døme
byrje
oppkøyringa
til VM-sesongen
Artikkelside
opponere
opponera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘setje opp imot’
Tyding og bruk
seie imot, ta til motmæle, kome med motlegg eller innvendingar
Døme
opponere mot alt og alle
vere
opponent
(2)
Faste uttrykk
opponere ex auditorio
opponere frå auditoriet
Artikkelside
oppover
preposisjon
Tyding og bruk
mot den øvre delen av noko
;
mot noko lenger opp
;
oppetter
Døme
kome oppover bakken
;
gå oppover kyrkjegolvet
brukt som
adverb
:
gjere eit sprang oppover
innover frå kysten eller i retning nord
Døme
sigle oppover elva
;
reise oppover Europa
brukt som adverb:
dra oppover til Nord-Noreg
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 135
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100