Avansert søk

1296 treff

Bokmålsordboka 1273 oppslagsord

revisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør revidere

Betydning og bruk

kontroll, ettersyn og forbedring
Eksempel
  • revisjon av en lov;
  • revisjon av et regnskap

Faste uttrykk

  • ta opp til revisjon
    gi en ny vurdering

revitalisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gi nytt liv
Eksempel
  • revitalisering av ungdomsklubben

revitalisere

verb

Betydning og bruk

gi nytt liv til;
jamfør vitalisere
Eksempel
  • revitalisere bydelen

rettferdiggjøre

verb

Betydning og bruk

  1. frita for skyld;
    bevise sin uskyld
    Eksempel
    • rettferdiggjøre seg
  2. gjøre berettiget;
    forsvare, unnskylde
    Eksempel
    • én urettferdighet rettferdiggjør ikke en annen
  3. i religiøst språk: gi syndsforlatelse og del i det evige liv
    Eksempel
    • bli rettferdiggjort ved tro

riss

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk Riss

Betydning og bruk

  1. det å risse (1)
    Eksempel
    • tegne noe med skarpe riss
  2. tegning (som gjengir hovedlinjene);
    skisse
    Eksempel
    • tegne et riss av noe
  3. beskrivelse (som bare inneholder hovedpunkter)
    Eksempel
    • gi et riss av et miljø

rise 2

verb

Betydning og bruk

rik

adjektiv

Opphav

norrønt ríkr, opprinnelig ‘mektig’

Betydning og bruk

  1. som eier mye, som har rikelig av noe
    Eksempel
    • en rik og mektig mann;
    • rike land;
    • landet er rikt på vannkraft;
    • rike oljefunn;
    • ha en rik fantasi;
    • bli en erfaring rikere
    • brukt som substantiv:
      • gi skattelette til de rike
  2. som gir god avkastning
    Eksempel
    • en rik frukthøst;
    • et rikt fiske
  3. som inneholder mye av noe
    Eksempel
    • kålrot er rik på C-vitaminer
  4. som inneholder mye forskjellig;
    Eksempel
    • en rik fauna;
    • leve et rikt liv

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
    • de trenger en rik onkel for å utvikle byen
  • smuler fra de rikes bord
    det som blir til overs etter dem som har mye

resignering 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

resigneˊring

Opphav

av resignere (1

Betydning og bruk

det å gi opp, finne seg i skjebnen;
Eksempel
  • få følelsen av resignering

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette

resonans

substantiv hankjønn

Uttale

resonanˊs; resonanˊgs

Opphav

fra latin, av resonare ‘gi gjenlyd’

Betydning og bruk

  1. forsterking av lyd ved at omgivelsene rundt lydkilden klinger med
  2. i overført betydning: forståelse, medhold;
    tilslutning
    Eksempel
    • forslaget fant ingen resonans

Nynorskordboka 23 oppslagsord