Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
109 treff
Bokmålsordboka
47
oppslagsord
fork
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
forkr
‘båtshake’
Betydning og bruk
grov stav
;
lurk
(1)
tykk kjepp, ofte med forgrening i den ene enden
stor skapning
;
svær kar
;
lurk
(2)
Artikkelside
drille
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
beslektet med
drill
(
2
II)
Betydning og bruk
øve inn ved stadig repetisjon
;
pugge
,
terpe
(2)
Eksempel
en rekke militære ferdigheter må
drilles
inn
bli
drillet
i verbbøying
utøve eller framføre koordinerte bevegelser til musikk der en svinger en stav i takt med musikken
;
jamfør
drill
(
2
II
, 2)
Eksempel
drille i barnetoget på nasjonaldagen
;
i konkurransen skal jeg drille med to staver samtidig
lære inn, utføre eller framføre militær
drill
(
2
II
, 3)
;
eksersere
(1)
Artikkelside
drill
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
i nyere betydning fra
engelsk
,
opprinnelig fra
nederlandsk
;
samme opprinnelse som
drill
(
1
I)
Betydning og bruk
mekanisk innøving av fast teknikk, kunnskap eller rutine
;
terp
,
pugg
Eksempel
drill i grammatikk
;
drill i hvordan de ansatte skal oppføre seg under ran
koordinert bevegelse til musikk der en svinger en stav i takt med musikken
;
jamfør
drilljente
,
drillkorps
og
drillstav
Eksempel
konkurrere i drill
;
drive med drill
som etterledd i ord som
korpsdrill
sportsdrill
innøving eller framvisning av rutinemessige militære ferdigheter
;
eksersis
(2)
Eksempel
troppen trener på drill og marsjering
;
en oppvisning som viser vanlig drill på 1800-tallet
Artikkelside
budstikke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bud
og
stikke
(
1
I)
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: stav av tre
eller
jern som ble båret fra hus til hus og brukt til offentlige kunngjøringer
Eksempel
budstikka går
i overført betydning: noe som symboliserer at et budskap blir sendt fra sted til sted
Eksempel
en budstikke går fra kommune til kommune med oppfordring om frivillig innsats
Artikkelside
batong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
batonˊg
Opphav
av
fransk
bâton
‘stav’
Betydning og bruk
kort
gummikølle
, særlig brukt som politivåpen
Artikkelside
basill
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
basilˊl
Opphav
av
senlatin
bacillus
‘liten stav’
Betydning og bruk
eldre betegnelse på alle
stavbakterier
Eksempel
nyse så
basillene
fyker
Faste uttrykk
bli bitt av basillen
få en usedvanlig sterk interesse for noe
Artikkelside
bakterie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bakteˊrie
Opphav
av
nylatin
bacterium
;
av
gresk
bakterion
‘liten stav’
Betydning og bruk
mikroskopisk, av og til sykdomsframkallende, ofte encellet
organisme
(1)
Eksempel
basiller og
bakterier
;
oppblomstring av bakterier i mat
Artikkelside
Nynorskordboka
62
oppslagsord
stavhopp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
friidrettsøving der ein skal svinge seg over ei vassrett list med hjelp av ein
stav
(1)
Artikkelside
stavbakterie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bakterie forma som ein
stav
(1)
Artikkelside
stavande
adverb
Opphav
av
stav
Tyding og bruk
forsterkande
: heilt, svært,
ovleg
Døme
fjorden låg
stavande
still
–
blikstill
Artikkelside
stakkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stafkarl
‘tiggar’
;
eigenleg
‘kar som går med stav’
Tyding og bruk
hjelpelaus person
eller
skapnad som det er synd i
;
maktlaust menneske
Døme
ein fattig stakkar
;
ein livredd stakkar
;
vere ein stakkar
–
ikkje vere noko til menneske
som apposisjon: uheldig person, skapning
Døme
fekk du ikkje vere med, stakkar?
dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane
Artikkelside
stake
2
II
staka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
staka
;
av
stake
(
1
I)
Tyding og bruk
setje opp stakar
Døme
stake opp, ut vegen, kursen
–
òg: gjere eit nybrotsarbeid
opne, reinse med ei bøyeleg stong, stålfjør
eller liknande
stake opp ein kloakkleidning
skuve fram (med stake)
Døme
stake ein elvebåt
;
skiløparene staka seg over flatene
gå stivt, tungt og seint
;
stave, stolpre (med stav)
Døme
det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside
stabbe
2
II
stabba
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stav
Tyding og bruk
gå seint
eller
ustøtt
;
gå med korte, stive steg
Døme
stabbe oppover bakkane
;
ein unge stabba på golvet
Artikkelside
stabbe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stabbi
;
samanheng
med
stav
Tyding og bruk
kort, avskoren del av ei tjukk trestamme
Døme
hoggestabbe
;
setje øksa i stabben
tett samanpakka masse
;
stade
kraftig, tettbygd person, plugg
Artikkelside
stab
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
stav
som var eit merke på militær makt
Tyding og bruk
personell under ein militær sjef, særleg om ei administrativ
eller
planleggjande militær avdeling
Døme
generalstab
;
gjere teneste ved staben
personell i ei større bedrift som utfører administrativt, planleggjande og koordinerande arbeid, til skilnad frå
linje
(9)
personale
Døme
firmaet har ein stab av flinke medarbeidarar
Artikkelside
skorde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skorða
;
samanheng
med
skjere
(
3
III)
Tyding og bruk
kløfta stav, stong til å stø staurar, stolpar med
Døme
bruke skorder på høyhesene
liten stein til å kile under
eller
mellom steinane i ein mur
Artikkelside
skistav
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stav med pigg, trinse og reim for handa som skiløparar bruker
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100