Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
120 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

støv

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk stof

Betydning og bruk

  1. små, lette fnugg, partikler
    Eksempel
    • tørke støv;
    • divanen står bare og samler støv;
    • langs grusveier blir det mye støv;
    • ryste støvet av sine føtter – (blant annet Matt 10,14, gammel oversettelse) bryte opp (fra et sted);
    • blåse, tørke støvet av noe – ta fram igjen
  2. fint pulver
    Eksempel
    • kullstøv, diamantstøv

Faste uttrykk

  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • støvets år
    den høye alderdom
Artikkelside

stum

adjektiv

Opphav

lavtysk; beslektet med stamme (3

Betydning og bruk

  1. som ikke kan eller vil snakke
    Eksempel
    • de fikk se stumme tale, vanføre bli friske – Matt 15,31;
    • være stum som en østers
  2. uten ord
    Eksempel
    • en stum hilsen;
    • i blikket lå det en stum bønn;
    • stum sorg, fortvilelse
  3. som ikke uttales
    Eksempel
    • ‘t’ er stum i ‘det’
Artikkelside

splint 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med splitte

Betydning og bruk

  1. stykke som er revet av ved knusing, sprengning og lignende
    Eksempel
    • glassplints;
    • slå noe i splinter;
    • se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget – (Matt 7,3) se små feil hos andre, men ikke store hos seg selv
  2. liten tverrnagle til å sette gjennom hull i aksling og lignende

Faste uttrykk

  • ha en splint i øyet
    (egentlig av et trollspeil) se allting forvrengt
Artikkelside

slørete, sløret

adjektiv

Opphav

av slør (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et slørete blikk;
  • en slørete stemme
Artikkelside

sløre 2

verb

Opphav

av slør (2

Betydning og bruk

gjøre matt, uklar
Eksempel
  • himmelen var sløret av lette skyer;
  • gråten slørte stemmen hans
Artikkelside

slapphet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være matt, kraftløs
  2. sløvhet, likegladhet
Artikkelside

slappe

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre mindre stram, slakke
    Eksempel
    • slappe et tau
  2. i presens partisipp:;
    gjøre kraftløs, matt
    Eksempel
    • varmen virker slappende;
    • slappe av i sin iver – dabbe av

Faste uttrykk

  • slappe av
    hvile; dabbe av (i iver)
Artikkelside

slapp

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er stram
    Eksempel
    • seilene hang slappe;
    • slappe tøyler;
    • en slapp holdning;
    • armene hang slapt ned
  2. Eksempel
    • slapp i beina
    • doven, likeglad
      • en slapp fyr;
      • være slapp på skolen
    • lite effektiv
      • kontrollen var slapp
    • preget av liten etterspørsel, treg
      • aksjemarkedet er slapt for tiden
Artikkelside

skyldner

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk schuldener

Betydning og bruk

  1. person som skylder noe
  2. person som har noe å sone
    Eksempel
    • forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere – Matt 6,12
Artikkelside

skatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skattr

Betydning og bruk

  1. samling av penger eller verdifulle ting
    Eksempel
    • dere skal ikke samle skatter på jorden – Matt 6,19
  2. noe som har særlig stor verdi
    Eksempel
    • kunstskatter;
    • eventyrene våre er en umistelig skatt;
    • min skatt eller skatten min – elskede, kjære
  3. avgift, ytelse (i penger) til det offentlige
    Eksempel
    • betale, svare skatt av sin inntekt;
    • direkte skatt, indirekte skatt
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

sjakkmatt

substantiv ubøyeleg

Opphav

av matt (1

Tyding og bruk

om kongen i sjakkspel: posisjon som ikkje lenger kan forsvarast

Faste uttrykk

  • vere sjakkmatt
    òg: vere i ei vonlaus stode, heilt ferdig
Artikkelside

semske

semska

verb

Opphav

av fransk chamois ‘gemse’, fordi skinnet av gemse var garva på ein særskild måte med feitt og tran

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • semska skinn
    òg: skinn som er handsama på kjøtsida slik at overflata er matt og ru
Artikkelside

sand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sandr

Tyding og bruk

  1. små, oftast harde mineralkorn av forvitra bergarter
    Døme
    • finsand;
    • flygesand;
    • skjelsand;
    • støypesand;
    • sand har mindre korn enn grus;
    • strø sand på vegane;
    • lage betong av sand og sement;
    • få sand i maskineriet – ikkje gå knirkefritt, etter planen;
    • byggje huset sitt på sand – etter Matt 7,26–27: byggje på sviktande grunnlag
  2. strandstykke med sand

Faste uttrykk

  • renne ut i sanden
    ikkje føre til noko
  • strø sand på
    passivt godkjenne (ei avgjerd) andre har rådd til el. vedteke
Artikkelside

salt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt salt; samanheng med latin sal

Tyding og bruk

  1. kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet;
    Døme
    • vinne ut salt av sjøvatn;
    • strø salt i suppa;
    • strø salt i opne sår – gjere vondt verre
    • noko som held seg friskt og uskjemt
      • de er saltet på jorda – Matt 5,13
  2. i kjemi: sambinding som kjem i stand når eitt eller fleire hydrogenatom i ei syre blir bytte ut med positive metallatom eller positive atomgrupper, og som i krystallinsk tilstand har ionestruktur
    Døme
    • basiske salt;
    • sure salt

Faste uttrykk

  • ikkje ha, tene til salt i maten
    vere svært fattig, tene svært dårleg
  • ta med ei klype salt
    ikkje rekne for bokstavleg sanning
  • vege salt
    leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre
  • vere saltet i noko
    verke som ei frisk tilsetning
Artikkelside

reflektere

reflektera

verb

Opphav

latin ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

  1. kaste tilbake (lys og andre bølgjer)
    Døme
    • ei blank flate reflekterer meir lys enn ei matt flate
  2. tenkje (over), grunde
    Døme
    • reflektere over noko
    • i perfektum partisipp som adjektiv:
      • reflektert kunst, dikting – kunst el. dikting der tankeverksemda spelar ei viktigare rolle enn inspirasjon;
      • ein reflektert person – som tenkjer seg nøye om; tenksam;
      • ei reflektert haldning til – eit nøkternt, gjennomtenkt syn på

Faste uttrykk

  • reflektere på
    tenkje seg å svare på el. godta (ei lysing, eit tilbod)
Artikkelside

pirøygd

adjektiv

Opphav

av pire (2

Tyding og bruk

matt, søvnig i auga
Artikkelside

glanslaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan glans;
matt, tam
Døme
  • auga er glanslause
Artikkelside

dåpsbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

påbod som Jesus gav om å døype alle menneske (jamfør bibeltekst i Matt 28,16–20);
jamfør misjonsbod
Artikkelside

dåpsbefaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

befaling som Jesus gav om å døype alle menneske (jamfør bibeltekst i Matt 28,16–20);
Artikkelside

døkk

adjektiv

Opphav

norrønt døkkr; jamfør dokk (3

Tyding og bruk

nokså mørk;
Døme
  • døkk himmel;
  • døkke krefter
Artikkelside
Side 5 av 7