Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
111 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

frygisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder oldtidslandskapet Frygia i Lilleasia

Faste uttrykk

  • frygisk lue
    myk, kjegleformet lue med ørelapper og frambøyd topp
  • frygisk toneart
    skala i gresk antikk eller i kirkelig mellomalder brukt i musikk
Artikkelside

flerfarget, flerfarga

adjektiv

Betydning og bruk

med flere farger
Eksempel
  • en flerfarget lue
Artikkelside

flamme 2

verb

Betydning og bruk

  1. brenne med lysende flamme (1, 1);
    Eksempel
    • bålet flammer
  2. lyse opp (med røde og gule farger)
    Eksempel
    • nordlyset flammet over himmelen;
    • skogen flammer av heftige høstfarger
  3. vise tegn på sterk affekt;
    jamfør flammende
    Eksempel
    • øynene flammet av sinne
  4. flette (bånd) i mange farger

Faste uttrykk

  • flamme opp
    • begynne å brenne kraftig igjen
      • bålet flammer opp;
      • skogbranner flammet opp rundt byen
    • ta til med ny styrke;
      brått og kraftig komme til syne
      • borgerkrigen flammet opp;
      • diskusjonen flammet opp igjen;
      • lidenskapen flammet opp
    • brått vise tegn på sterk affekt
      • blikket flammet opp
Artikkelside

flamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin flamma

Betydning og bruk

  1. tunge av ild fra noe som brenner;
    Eksempel
    • stearinlysets flamme;
    • flammene slo ut av vinduet
  2. noe som ligner på en flamme (1, 1)
    Eksempel
    • flammer i huden
  3. sterk lidenskapelig følelse
    Eksempel
    • hun tente en flamme i meg
  4. person som en er forelsket i;
    Eksempel
    • hennes siste flamme

Faste uttrykk

  • gå opp i flammer
    brenne opp
    • hele bydelen gikk opp i flammer
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtent
      • bilen stod i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • de var i fyr og flamme over seieren
  • stå i flammer
    stå i brann;
    brenne
    • huset stod i flammer
Artikkelside

fess 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet på byen Fez i Marokko

Betydning og bruk

rund, rød lue i filt uten skjerm og med mørk dusk på toppen
Artikkelside

duskelue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lue med dusk (1;
Eksempel
  • varm og god duskelue
Artikkelside

djevellue, djevlelue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

strikket lue (1 som går ned i en spiss i pannen
Eksempel
  • laget stiller opp med gamle skøyteluer, populært kalt djevelluer
Artikkelside

båtlue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lue (1 med form som en båt;
Eksempel
  • til flysoldatuniformen hører båtlue
Artikkelside

blåruss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. avgangselev med studiespesialisering innenfor bedriftsøkonomi eller handels- og kontorfag;
    russ (2 med blå lue eller russedress;
    til forskjell fra rødruss
  2. nedsettende: ensidig, selvsikker person med næringslivsutdanning og liten fagkompetanse i feltet han eller hun er ansatt i
    Eksempel
    • pengefikserte blåruss som bare skjønner seg på penger og ikke på fag
Artikkelside

beret

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra fransk, av provençalsk ‘lue’; samme opprinnelse som barett

Betydning og bruk

militær alpelue
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

djevellue, djevelluve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strikka lue som går ned i ein spiss i panna;
Døme
  • han gjekk med kvite vottar og djevellue
Artikkelside

øyreklaff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klaff på lue til å brette ned over øyra til vern mot kulde
Artikkelside

turban

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tyrkisk, frå persisk; same opphav som tulipan

Tyding og bruk

orientalsk hovudplagg med ei tøyremse som er vikla om ei lue
Artikkelside

sveittereim

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reim på innsida av ein hatt eller ei lue
Artikkelside

svarthue, svarthuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: slags svart lue for gifte kvinner

Faste uttrykk

  • få svarthue
    om kvinne: bli gift
Artikkelside

skygge 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skugge (1

Tyding og bruk

  1. stad som ligg i skugge
  2. noko som skyggjer;
    brot, kant på lue
    Døme
    • finne eit skygge for sola
Artikkelside

skugge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skuggi; samanheng med skum (2

Tyding og bruk

  1. mørkt område bak ein ugjennomskinleg ting som ei lyskjelde lyser mot
    Døme
    • trea kasta lange skuggar i kveldssola;
    • det la seg ein skugge over andletet hans – òg: ei dyster mine
    • dimme (1
      • ein skugge for auga;
      • berre vere ein skugge av seg sjølv – ingenting mot det ein har vore;
      • utan skugge av tvil – ikkje den minste tvil;
      • ein skugge av eit smil – eit lite drag av eit smil;
      • 20 °C i skuggen
  2. mørkare farga eller skravert felt på eit målarstykke eller ei teikning
    Døme
    • leggje skugge på ei teikning;
    • fordele lys og skugge
    • mørk flekk
      • ha blå skuggar under auga
  3. brot, skjerm på lue;
    Døme
    • ei lue med skugge
  4. person som skyggjer ein annan
    Døme
    • kome seg unna skuggen sin

Faste uttrykk

  • kome i skuggen av
    bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
  • setje i skuggen
    overgå
Artikkelside

skjold 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skjǫldr m, eigenleg ‘kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

  1. vern (1) av tre, metall eller plast med handtak på innsida
    Døme
    • ta imot eit hogg med skjoldet;
    • politiet som passa på demonstrantane, var utstyrt med køller og skjold;
    • lyfte på skjold – fagne, hylle
  2. Døme
    • du er mitt skjold og verje
  4. lag som dekkjer;
    Døme
    • ryggskjold;
    • eingong låg Noreg under eit skjold av is
  5. brot, skjerm på lue
Artikkelside

silkeband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei lue med silkeband
Artikkelside

frygisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld det gamle Frygia i Vesleasia

Faste uttrykk

  • frygisk lue
    mjuk, kjegleforma lue med øyrelappar og frambøygd topp
  • frygisk skala
    særskild skala i gresk antikk eller i kyrkjeleg mellomalder brukt i musikk
Artikkelside
Side 5 av 6