Avansert søk

163 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

  1. som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
    Eksempel
    • de delte og fikk et halvt brød hver;
    • halve kongeriket;
    • en halv kilo;
    • to og en halv;
    • en halv omdreining
    • brukt som substantiv
      • de fikk ikke engang det halve;
      • det halve hadde vært nok;
      • en halv kan vel ikke skade
    • brukt som adverb
      • snu seg halvt på stolen
  2. om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Eksempel
    • båten gikk med halv fart;
    • spannet var halvt;
    • ta en halv øl
  3. om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
    Eksempel
    • klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
  4. som utgjør opptil halvparten av noe;
    delvis (2), nesten
    Eksempel
    • være oppe halve natta;
    • en halv seier;
    • halve sannheter
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
    Eksempel
    • si noe halvt i spøk;
    • hun svarte halvt smilende
  6. om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
    Eksempel
    • et halvt løfte;
    • dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    en halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på lomma
  • en halv gang
    femti prosent (mer);
    ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
    • dreie en halv gang rundt sin egen akse;
    • tenke seg om en halv gang til før man handler;
    • temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • med et halvt øye
    uten å måtte se nøye;
    med et flyktig blikk
    • at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
  • på halv tolv
    ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • innsatsen har vært litt på halv tolv

haud

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av latin haud illaudabilis ‘ikke urosverdig’; jamfør laudabilis

Betydning og bruk

eldre betegnelse for nest beste karakter til embetseksamen
Eksempel
  • prestasjonen stod til haud

førerskikkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller karakter som har evne til å lede andre
Eksempel
  • en førerskikkelse i norsk arbeiderbevegelse

grave 1

adverb

Opphav

fra italiensk, av latin gravis ‘tung’; jamfør gravis

Betydning og bruk

i musikk: langsomt og med høytidelig karakter

gjennomsnitt

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Durchschnitt; av snitt (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen kjørte 70 km/t i gjennomsnitt;
    • gjennomsnittet av 8 og 12 er 10
  2. om karakter:
    Eksempel
    • få 2,3 i gjennomsnitt
  3. middelnorm
    Eksempel
    • årsomsetningen ligger under gjennomsnittet;
    • heve seg godt over gjennomsnittet

barn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt barn; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. avkom i første ledd etter mennesker
    Eksempel
    • barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødt barn
    Eksempel
    • føde et velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikke er voksen;
    person som ikke har nådd myndighetsalder
    Eksempel
    • glede seg som et barn;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • filmen er forbudt for barn
  4. person i forhold til en tros- eller åndsretning
    Eksempel
    • Guds barn
  5. umoden, naiv person
    Eksempel
    • han er et stort barn

Faste uttrykk

  • barn av sin tid
    person formet av tiden han eller hun lever i
  • brent barn skyr ilden
    en unngår å gjøre samme feilen to ganger
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gå med barn
    være gravid
  • ikke mors beste barn
    person med tvilsom karakter
  • Israels barn
    jødene
  • kjært barn har mange navn
    samme sak eller fenomen kan ha flere betegnelser
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen
  • sette barn på
    gjøre gravid
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • være bare barnet
    være svært ung
  • være med barn
    være gravid

eksamenskarakter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karakter (4) gitt som vurdering på en eksamen

eksamensresultat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

resultat eller vurdering av arbeid en har gjort på en eksamen, særlig i form av poeng eller karakter

rollefigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppdiktet person i teaterstykke, film og lignende;

vrangside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vrangsiden av et stoff, et teppe, en kjole;
  • vise vrangsiden av sin karakterden utiltalende siden

Faste uttrykk

  • snu vrangsiden ut
    være vanskelig, vrang

Nynorskordboka 79 oppslagsord

barn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt barn; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. avkom etter menneske i første leddet;
    unge
    Døme
    • få barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødd barn
    Døme
    • fø eit velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikkje er vaksen (1);
    person som ikkje har nådd myndigalder
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • av barn og fulle folk får ein høyre sanninga;
    • filmen er ikkje tillaten for barn
  4. person i forhold til ei trus- eller åndsretning
    Døme
    • Guds barn
  5. umogen, naiv person
    Døme
    • han er eit stort barn

Faste uttrykk

  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • brent barn skyr elden
    ein unngår å gjere same feilen to gonger
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gå med barn
    vere gravid
  • ikkje mors beste barn
    person med tvilsam karakter
  • Israels barn
    jødane
  • kjært barn har mange namn
    same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
  • like barn leikar best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
  • vere berre barnet
    vere svært ung
  • vere med barn
    vere gravid

grave 1

adverb

Opphav

frå italiensk, av latin gravis ‘tung’; jamfør gravis

Tyding og bruk

i musikk: langsamt og med høgtideleg karakter

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten a;
    • stor A;
    • A kjem først i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Døme
    • kammertonen er einstroken a
  3. merke på at noko kjem først
    Døme
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ingen fekk A på eksamen

Faste uttrykk

  • frå A til B
    frå ein stad til ein annan
  • frå A til Å
    frå byrjing til slutt
  • har ein sagt A, får ein seie B
    har ein først begynt på noko, må ein fullføre det

tautologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er, har karakter av ein tautologi

eksamenskarakter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karakter (4) gjeven som vurdering på ein eksamen

eksamensresultat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

resultat eller vurdering av arbeid ein har gjort på ein eksamen, særleg i form av poeng eller karakter

rollefigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

oppdikta person i teaterstykke, film og liknande;

vekttal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tal (med vekteining) som syner vekt (1)
  2. tal som (poengsifferet for) ein karakter (4) skal gongast med i den samla poengutrekninga

veik 2

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; samanheng med vike (1

Tyding og bruk

  1. som har lita makt, som toler lite;
    Døme
    • veik i armane;
    • ha ein veik rygg;
    • vere veik og sjukleg;
    • ha ein veik karakter;
    • kjenne seg veik om hjartetmjuk
    • som har (heller) små evner; jamfør evneveik
      • hjelpe dei veikaste elevane
  2. dårleg, lite dugande
    Døme
    • eit veikt punkt i framstillinga;
    • ei veik regjering
  3. om smak, verknad: linn, tynn
    Døme
    • veikt øl
  4. Døme
    • veik lukt, lyd, varme, vind

uoppnåeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje kan få eller oppnå
Døme
  • uoppnåeleg resultat, karakter, luksus