Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1145 treff
Bokmålsordboka
561
oppslagsord
bruksegenskap
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
egenskap
(1)
som gjør en ting mer
eller
mindre egnet til en viss bruk
Artikkelside
bruksanvisning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bruk
(
1
I)
Betydning og bruk
anvisning
(1)
på hvordan noe skal brukes
Eksempel
følg
bruksanvisningen
nøye
Artikkelside
brukelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som kan brukes
;
formålstjenlig
Eksempel
sykkel er et brukelig alternativ til bil
vanlig, alminnelig
Eksempel
det er
brukelig
å takke for seg
;
det er lite
brukelig
i vår familie
Faste uttrykk
brukelig pant
i jus: pantsatt eiendom som panthaveren har tatt i bruk til å dekke misligholdte gjeldskrav
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside
opplagsnæring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
næring
Betydning og bruk
næringsstoffer som en levende organisme lagrer til senere bruk
Artikkelside
programutstyr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
program til bruk i elektronisk databehandling med tilhørende beskrivelses- og instruksjonsmateriale
;
programvare
Artikkelside
randonéski
,
randoneski
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ski til bruk i
randoné
;
toppturski
Artikkelside
sydvest
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
egentlig
plagg til bruk i sørveststorm
Betydning og bruk
hodeplagg med skygge og brem til bruk i regnvær
Artikkelside
privatbruk
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bruk til privat formål
;
personlig bruk
Eksempel
skattepliktig privatbruk av firmabil
;
den uvørne privatbruken av fyrverkeri
Artikkelside
privatbilisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
allmenn bruk av
privatbil
som transportmiddel
Eksempel
en overgang fra privatbilisme til bruk av kollektivtransport
Artikkelside
Nynorskordboka
584
oppslagsord
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
anvende
anvenda
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
tysk
an
‘til’ og
wenden
‘vende (til eit visst føremål)'
Tyding og bruk
bruke
(1)
,
utnytte
(1)
,
nytte
(
2
II
, 1)
Døme
anvende tida si godt
;
ein teknikk han sjeldan anvende
brukt som adjektiv
anvende og praktiske verkemiddel
;
vel anvende pengar
Faste uttrykk
anvend forsking
bruk av eit teoretisk
fagfelt
til
forsking
på eit anna, ofte meir praktisk retta område
;
til skilnad frå
grunnforsking
Artikkelside
opplagsnæring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
næring
Tyding og bruk
næringsemne som ein levande organisme lagrar til seinare bruk
Artikkelside
programvare
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
software
Tyding og bruk
program
(6)
til bruk i elektronisk databehandling med reglar og instruksjonar som høyrer til
;
programutstyr, software
;
til skilnad frå
maskinvare
Artikkelside
programutstyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
program til bruk i elektronisk databehandling med reglar og instruksjonar som høyrer til
;
programvare
Artikkelside
randonéski
,
randoneski
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ski til bruk i
randoné
;
toppturski
Artikkelside
privatbilisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
allmenn bruk av
privatbil
som transportmiddel
Døme
det har vore ein kraftig vekst i privatbilismen
Artikkelside
privatforbruk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bruk av pengar, varer
eller liknande
til private føremål
Artikkelside
privatbruk
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bruk til private føremål
;
personleg bruk
Døme
det gode kjeldevatnet må kunne nyttast til meir enn privatbruk
Artikkelside
privatfly
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fly som eigaren har til eige bruk
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 59
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100