Bokmålsordboka
randoné, randone
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en randone | randoneen | randoneer | randoneene |
| en randoné | |||
| randonéen | randonéer | randonéene | |
Uttale
randoneˊOpphav
av fransk randonnée ‘lang tur’Betydning og bruk
det å gå på ski (med feller) oppover i bratt terreng og drive frikjøring ned fra toppen