Avansert søk

105 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

velfortjent

adjektiv

Betydning og bruk

godt verdig
Eksempel
  • velfortjent ros, straff

ufølsom

adjektiv

Uttale

også uføˊlsom

Betydning og bruk

  1. ikke følsom, upåvirkelig
    Eksempel
    • han var ikke helt ufølsom overfor ros

ufortjent

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • ufortjent oppmerksomhet, ros

uforskyldt

adjektiv

Opphav

av foreldet forskylde ‘skylde’

Betydning og bruk

  1. som en ikke er skyld i (selv)
    Eksempel
    • få en uforskyldt skade;
    • være uforskyldt skilt
  2. Eksempel
    • uforskyldt suksess, ros

stimulere

verb

Opphav

fra latin av stimulus ‘pigg, tagg’

Betydning og bruk

  1. virke opplivende, sette fart i, anspore
    Eksempel
    • kaffen stimulerte meg;
    • medisinen stimulerer hjerteaktiviteten;
    • stimulere til økt innsats
  2. i presens partisipp:
    Eksempel
    • det er stimulerende å få ros;
    • alkohol kan virke stimulerende

skulder

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals, aksel
    Eksempel
    • slenge frakken over skuldrene;
    • være bred over skuldrene;
    • legge en tung bør på ens skuldrer;
    • det falt en tung bør fra mine skuldrer
  2. del av klesplagg som dekker akselen
    Eksempel
    • jakka var litt stor i skuldrene
  3. Eksempel
    • veiskulder

Faste uttrykk

  • få en kald skulder
    møte kulde, kjølig reservasjon
  • få klapp på skulderen
    ros, anerkjennelse
  • ikke nå til skulderen
    ikke kunne måle seg med
  • stå skulder ved skulder
    også: stå last og brast sammen
  • trekke på skuldrene
    uttrykk for likegyldighet

skryt

substantiv intetkjønn

Opphav

av skryte

Betydning og bruk

overdreven ros, kyt
Eksempel
  • skryt for noe;
  • det var bare løgn og skryt

skrepp

substantiv intetkjønn

Opphav

av skreppe (2

Betydning og bruk

  1. skreppende lyd

skamros

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

overdreven, ukritisk ros

selvros, sjølros

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ros over seg selv
Eksempel
  • selvros stinker(ordtak) er motbydelig

Nynorskordboka 57 oppslagsord

anerkjenning

substantiv hokjønn

Opphav

av anerkjenne

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hauste internasjonal anerkjenning for boka si;
    • få anerkjenning for arbeidet sitt
  2. det å anerkjenne (2) noko;
    medhald, aksept, forståing
    Døme
    • anerkjenning av at elevar har kunnskap som læraren manglar

virak

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk, samanheng med vie og røyk; eigenleg ‘vigd røyk’

Tyding og bruk

  1. overstrøymande ros, hylling
    Døme
    • stor virak for skodespelarane etter premieren;
    • vere lei av all viraken
  2. gummiharpiks brukt til røykjelse

velfortent

adjektiv

Opphav

av fortene (2)

Tyding og bruk

som ein vel fortener, som er til pass
Døme
  • velfortent ros, straff

vellæte

substantiv inkjekjønn

Opphav

av læte (2)

Tyding og bruk

rosande omtale;
Døme
  • få mykje vellæte for arbeidet, tiltaket

uverdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje verdig, ikkje fortent (til noko)
    Døme
    • eg er uverdig til slik ros
  2. av dårlegare standard enn det som er sømeleg
    Døme
    • slike tilhøve er landet uverdig el. uverdige for landet
  3. ussel, simpel, vanærande
    Døme
    • få ei uverdig behandling;
    • uverdig framferd

uskrømta

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje tilgjord;
Døme
  • uskrømta ros, glede, venskap

ufortent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje fortener;
    som ein er uverdig til
    • få ufortent ros, ære
    • ufortent skade

uforskyld, uforskylda

adjektiv

Opphav

samanheng med skuld

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje har skyld i (sjølv)
    • få ein uforskyld skade
  2. som adverb:
    • vere uforskyldt skild
    • uforskyld suksess, ros

stimulere

stimulera

verb

Opphav

frå latin av stimulus ‘odd, pigg’

Tyding og bruk

  1. verke opplivande, setje fart i;
    stive opp;
    • det verkar som alkohol stimulerer i stunda;
    • stimulere til auka innsats
  2. i presens partisipp:
    • det er stimulerande å få ros

smiger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å smigre;
overdriven ros, smeik (1)