Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

særklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spesiell klasse når det gjelder kvalitet, dyktighet og lignende
Eksempel
  • være i særklasse (best, dårligst);
  • Sverige var i særklasse i nordisk mesterskap;
  • kontorfullmektig i særklasse – på et spesielt lønnstrinn
Artikkelside

slang 2

substantiv hankjønn

Uttale

også slæng

Opphav

engelsk kanskje; fra nordisk

Betydning og bruk

ord og vendinger som brukes i en spesiell, ofte spøkefull, betydning innenfor visse yrker og samfunnsgrupper, særlig blant ungdom;
jamfør sjargong
Artikkelside

skjørbuk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skyrbjúgr, kanskje, gjennom lavtysk, fra latin scorbutus; kanskje opphavlig nordisk

Betydning og bruk

sykdom som kommer av mangel på C-vitamin
Artikkelside

skilling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, trolig fra lavtysk, eller gammelengelsk kanskje; beslektet med skjold (2

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: nordisk myntenhet (i Norge brukt til 1875, = 3 ½ øre i 1875)
    Eksempel
    • fra 1816 gikk det 120 skilling på en speciedaler
  2. pengestykke
    Eksempel
    • toskilling, tolvskilling
  3. penger
    Eksempel
    • bruke skilling;
    • tjene noen skillinger

Faste uttrykk

  • ikke ha vett for to skilling
    ikke det minste
  • spare på skillingen og la daleren gå
    være knipen i det små, men rundhåndet i det store
Artikkelside

sesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av sedere ‘sitte’

Betydning og bruk

  1. den tid en representativ forsamling, domstol eller lignende sitter sammen
    Eksempel
    • høstsesjon, vårsesjon;
    • Nordisk råds sesjon
  2. utskrivningsmøte for vernepliktige
Artikkelside

race, res

substantiv intetkjønn

Opphav

engelsk, opphavlig nordisk; samme opprinnelse som norrønt rás ‘løp, bane’

Betydning og bruk

Eksempel
  • bilrace;
  • kjøre race
Artikkelside

drottsete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dróttseti; jamfør lavtysk ‘den som har sittet i hirden’

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: kongens husholder
  2. i nordisk middelalder: høyeste embetsmann i riket, som fungerte som stedfortreder for mindreårig konge eller for unionskonge som styrte fra et annet land
    Eksempel
    • Sigurd Jonsson var den siste drottseten i Norge
Artikkelside

dekadanse

substantiv hankjønn

Uttale

dekadanˊse; dekadanˊgse

Opphav

gjennom fransk, fra latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. oppløsning på grunn av overdreven forfinelse;
    Eksempel
    • romersk dekadanse;
    • moralsk dekadanse;
    • en kultur preget av dekadanse
  2. litterær retning mot slutten av 1800-tallet der det ble uttrykt forakt for borgerlige konvensjoner
    Eksempel
    • dekadanse i nordisk litteratur
Artikkelside

danisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin danus ‘dansk’

Betydning og bruk

dansk ord eller uttrykk i et annet, særlig nordisk, språk
Artikkelside

brakteat

substantiv hankjønn

Uttale

brakteaˊt

Opphav

av latin bractea ‘tynn metallplate’

Betydning og bruk

  1. middelaldermynt av sølv som er stemplet bare på den ene siden
  2. nordisk smykkeamulett fra 400–500-tallet som opprinnelig var en etterligning av romerske mynter
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • (kunne ha) bite seg i tunga – til dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
    • på eller av dyr, mellom anna som matrett:
      • torsketunge;
      • smørbrød med tunge – til dømes av storfe
    • om tunga som talereiskap:
      • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
      • ha skarp tunge;
      • tøyme tunga si;
      • vonde tunger (seier at …) – folk som sladrar og vil sverte ein
  2. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge;
    • dansk tunge – nordisk språk i mellomalderen
  3. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • bretunge;
    • eldtunge;
    • landtunge;
    • tiriltunge;
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens – rørleg skjenedel i sporveksel;
    • tungene på bekaren;
    • tunga i kilenota
    • visar på vektskål
  4. flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod
  • tale i tunger
    under ekstase tale språk ein ikkje har lært
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjera ei sak
Artikkelside

tollunion

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

semje mellom statar om eins tollsatsar (og tollstell)
Døme
  • planar om nordisk tollunion
Artikkelside

slang 2

substantiv hankjønn

Uttale

slæng

Opphav

engelsk kanskje; frå nordisk

Tyding og bruk

ikkje-fagleg gruppespråk;
ord og vendingar med særmerkt tyding og målande biletbruk som særleg ungdom bruker;
jamfør sjargong
Døme
  • forveksle slang og folkemål
Artikkelside

skjørbuk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skyrbjúgr, kanskje gjennom lågtysk, frå latin scorbutus; kanskje opphavleg nordisk

Tyding og bruk

sjukdom som kjem av for lite C-vitamin
Døme
  • tannkjøtet blør, og tennene losnar og fell ut når ein har skjørbuk
Artikkelside

skilling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, truleg frå lågtysk, eller gammalengelsk; kanskje samanheng med skjold (2

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: nordisk mynteining (brukt i Noreg til 1875)
    Døme
    • 1 dalar = 120 skilling;
    • 1 skilling = 3 ½ øre
  2. pengestykke
    Døme
    • toskilling;
    • tolvskilling;
    • tre blanke skillingar;
    • spare på skillingen og la dalaren gå – sjå dalar (1)
  3. pengar
    Døme
    • tene nokre skillingar;
    • bruke skilling
Artikkelside

råd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ráð

Tyding og bruk

  1. Døme
    • krigsråd;
    • ta ein med på råd;
    • halde råd;
    • leggje råd – rådleggje
  2. framlegg til hjelp, rettleiing
    Døme
    • veneråd;
    • gje, få eit godt råd – jamfør I råd 4;
    • følgje rådet;
    • spørje ein til råds, om råd
  3. vald eller oppnemnd forsamling
    Døme
    • elevråd;
    • helseråd;
    • sokneråd;
    • statsråd;
    • Nordisk Råd

Faste uttrykk

  • Kongens råd
    regjeringa
Artikkelside

race, res 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

utt re(i)s

Opphav

engelsk opphaveg frå nordisk; same opphav som norrønt rás ‘løp, bane’

Tyding og bruk

veddelaup, kappløp
Døme
  • israce;
  • køyre race
Artikkelside

drottsete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dróttseti; jamfør lågtysk ‘ein som har sete i hirda’

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: hushaldar hos kongen
  2. i nordisk mellomalder: høgaste embetsmann i riket, som hadde rolla som fungerande regent dersom kongen var mindreårig eller ein unionskonge var fråverande
    Døme
    • Ogmund Finnson var drottsete og regjerte i Noreg på vegner av den norsk-svenske kongen
Artikkelside

danisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin danus ‘dansk’

Tyding og bruk

særmerkt dansk språkdrag i eit anna, særleg nordisk, språk
Artikkelside

brakteat

substantiv hankjønn

Uttale

brakteaˊt

Opphav

av latin bractea ‘tynn metallplate’

Tyding og bruk

  1. mellomaldermynt av sølv som er stempla berre på éi side
  2. nordisk smykkeamulett frå 400–500-talet, opphavleg ei etterlikning av romerske myntar
Artikkelside
Side 4 av 5