Artikkelside

Bokmålsordboka

brakteat

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en brakteatbrakteatenbrakteaterbrakteatene

Uttale

brakteaˊt

Opphav

av latin bractea ‘tynn metallplate’

Betydning og bruk

  1. middelaldermynt av sølv som er stemplet bare på den ene siden
  2. nordisk smykkeamulett fra 400–500-tallet som opprinnelig var en etterligning av romerske mynter