Avansert søk

6190 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 6188 oppslagsord

rekkjefølgje, rekkjefølge, rekkjefylgje, rekkefølgje, rekkefølge, rekkefylgje

substantiv hokjønn

Opphav

av rekkje (1

Tyding og bruk

  1. det å følgje på kvarandre;
    Døme
    • kome i tett rekkjefølgje
  2. innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har;
    Døme
    • nemne noko i rett rekkjefølgje

rekkjefølgd, rekkjefylgd, rekkefølgd, rekkefylgd

substantiv hokjønn

Opphav

av rekkje (1

Tyding og bruk

  1. det å følgje på kvarandre;
    Døme
    • kome i tett rekkjefølgd
  2. innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har;
    Døme
    • nemne noko i rett rekkjefølgd

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka

rekkje 2, rekke 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. overkant på rekkverk på fartøy;
    Døme
    • kaste noko over rekkja
  2. langt, tilskore trestykke, nytta som byggjemateriale;
    jamfør lekt
  3. hylle eller stativ til å hengje eller setje noko på;

reiug

adjektiv

Opphav

seint norrønt reiðr

Tyding og bruk

budd på noko;
Døme
  • vere reiug til å fare;
  • ideen har vore reiug ei god stund

reklameskilt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skilt med reklame for noko

reklamefilm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

film som er laga som reklame for noko

relikt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av relinquere ‘late etter seg’

Tyding og bruk

leivning av noko som før har vore talrikt eller utbreidd, til dømes plante eller dyr som elles er utdøydd

relativ 2

adjektiv

Opphav

av latin relativus; av referre ‘bere tilbake’

Tyding og bruk

  1. avhengig av kva ein samanliknar med;
    sett i høve til noko anna
    Døme
    • relativ fart;
    • relativ fattigdom;
    • alt er relativt
  2. brukt som adverb: etter måten;
    heller, nokså
    Døme
    • greie seg relativt godt;
    • ein relativt stor sum
  3. i grammatikk: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
    Døme
    • subjunksjonen ‘som’ vart tidlegare kalla ‘relativt pronomen’

rekvirering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å rekvirere noko
Døme
  • rekvirering av personell;
  • rekvirering av antibiotika