Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
560 treff
Bokmålsordboka
251
oppslagsord
peke seg ut
Betydning og bruk
bli lagt merke til
;
stå i en særstilling
;
Se:
peke
Eksempel
spillere som peker seg ut
;
metoden har pekt seg ut som spesielt effektiv
Artikkelside
peke
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
pigg
(
1
I)
Betydning og bruk
rette finger, stokk
eller lignende
mot noe
Eksempel
den lille jenta peker på gravemaskinen
være rettet mot noe
Eksempel
tuppen på kvisten pekte rett ned
;
pila pekte oppover
Faste uttrykk
peke på
gjøre oppmerksom på
;
påpeke
partiet peker på at klimagassutslippene fortsetter å øke
peke seg ut
bli lagt merke til
;
stå i en særstilling
spillere som peker seg ut
;
metoden har pekt seg ut som spesielt effektiv
peke ut
velge ut
;
utpeke
(1)
peke ut en etterfølger
Artikkelside
prikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘spiss, pigg’
Betydning og bruk
punkt, lite merke
Eksempel
en grønn bluse med hvite
prikker
;
den svenske bokstaven ‘ö’ er en ‘o’ med to prikker over
;
vi så hytta som en
prikk
i det fjerne
form for straffepoeng for å gjøre noe feil i trafikken eller for brudd på andre regler
Eksempel
få prikker i førerkortet
;
de mistet en kontrollpost og fikk 20
prikker
Faste uttrykk
prikken over i-en
tillegg som gjør noe fullkomment
;
krona på verket
de nye putene er prikken over i-en
på en prikk
nøyaktig, helt og fullt
de lignet hverandre på en prikk
;
det stemmer på en prikk
på prikken
nøyaktig
de var på prikken like
;
møte opp på prikken klokka elleve
til punkt og prikke
helt nøyaktig
;
til minste detalj
jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
Artikkelside
pollett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
Betydning og bruk
brikke
eller
merke brukt som billett
eller
betalingsmiddel
Artikkelside
fettmerke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
merke eller avtrykk av fett på overflate
Artikkelside
pins
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
pin
‘nål, stift, pinne’
Betydning og bruk
merke til å feste på
for eksempel
jakke
eller
lue
Eksempel
samle på pins
Artikkelside
opphavsland
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
land som noe eller noen opprinnelig kommer fra
Eksempel
besøke foreldrenes opphavsland
;
merke kjøttet med opphavsland
Artikkelside
oppdage
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
(være den første til å) bli klar over at et naturfenomen eller sted fins
Eksempel
Ørsted
oppdaget
elektromagnetismen
;
Eirik Raude
oppdaget
Grønland
få øye på
;
bli var
Eksempel
plutselig
oppdaget
han en mann fra hjemstedet
(være den første til å) legge merke til noe enestående, for eksempel et talent eller et sted med spesielle kvaliteter
Eksempel
hun ble oppdaget av en talentspeider
;
den engelske pressen har oppdaget Lofoten
Artikkelside
isskuring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at breis skurer mot underlaget
stripe, merke etter
isskuring
(1)
Artikkelside
markør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
markøˊr
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
markere
Betydning og bruk
noe som markerer eller står for en egenskap, tilhørighet
eller lignende
Eksempel
en sosial markør
;
måten de kler seg på, er en markør for hvilket politisk ståsted de har
ting, maskindel
eller lignende
som markerer en stilling, linje
eller
grense
Eksempel
sette ut markører for å vise hvor banen er
person som markerer såret person, motstander
eller lignende
under en øvelse
bevegelig merke brukt til å vise posisjon på en dataskjerm
;
skrivemerke
person som viser treffpunkt på en skyteskive
;
anviser
person som noterer poeng i biljard
eller lignende
tegn som brukes til å identifisere en tilstand eller sykdom
Eksempel
de påviste en markør på X-kromosomet
anordning på havbunnen
eller
på havoverflaten for å lette gjenfinningen av noe
Artikkelside
Nynorskordboka
309
oppslagsord
overtramp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
idrett
: brot på forbud mot å kome borti
eller
stige over ei oppmerkt linje
i
overført tyding
: brot på reglane for høveleg framferd
Døme
overtramp som journalistar gjer, blir lett lagde merke til
Artikkelside
oppdage
oppdaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
(vere den første til å) bli klar over at eit naturfenomen eller ein stad finst
Døme
Armauer Hansen oppdaga leprabasillen
;
Eirik Raude oppdaga Grønland
få auge på
;
bli var
Døme
oppdage ein tjuv
(vere den første til å) leggje merke til noko makelaust, til dømes eit talent eller ein stad med særlege kvalitetar
Døme
bandet vart oppdaga av eit britisk plateselskap
;
turistane har oppdaga det vestlandske kulturlandskapet
Artikkelside
hus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hús
Tyding og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
Døme
byggje hus
;
ha både hus og hytte
;
eit hus med tre etasjar
;
setje opp nye hus på garden
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkjehus
sjukehus
uthus
våningshus
bustad
,
heim
(
1
I
, 1)
Døme
ha hus og heim
;
vere herre i eige hus
;
kona i huset
;
stelle i huset
personar som bur i eit hus
;
husstand, huslyd, familie
Døme
vekkje heile huset
;
ein ven av huset
kongeleg
eller
adeleg familie eller slekt
Døme
huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
i ord som
dekkshus
førarhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
i ord som
frøhus
sniglehus
i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel
;
kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
gå hus forbi
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
halde ope hus
ta imot gjester utan særskild innbeding
hus under kvar busk
tilhaldsstad kor som helst
i hus
under tak
;
innandørs
få avlinga i hus
;
kome i hus før uvêret bryt laus
ikkje til å vere i hus med
umogleg å bu saman med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi jobbar med idéutvikling her på huset
som blir betalt av ein restaurant eller liknande
denne ølflaska er på huset
Artikkelside
gå hus forbi
Tyding og bruk
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
;
Sjå:
forbi
,
hus
Døme
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
Artikkelside
mål
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
storleik, dimensjon
eller
mengd som er oppmerkt
eller
uttrykt i visse måleiningar
Døme
måla er oppgjevne i meter
;
innvendige mål på eit husvære
;
ta mål av nokon til klede
som etterledd i ord som
augemål
flatemål
minstemål
tverrmål
måleining
Døme
ohm er eit mål for elektrisk motstand
som etterledd i ord som
kubikkmål
kryddermål
måleining som er sett lik 1000
m
2
;
dekar
Døme
tomta er på 0,8 mål
reiskap til å måle med
som etterledd i ord som
lengdemål
litermål
metermål
mengd som svarer til eit målekar
Døme
bruke sju mål kaffi til ein liter vatn
;
eit toppa mål
i
matematikk
: storleik som går opp i ein annan utan rest
Døme
10 er største felles mål for 20 og 30
øvre grense eller merke
;
avgrensing
som etterledd i ord som
flodmål
magemål
merke eller område å skyte eller gå til åtak på
Døme
treffe målet
;
militære mål
område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
Døme
setje ballen i mål
skåring
Døme
skåre mål
;
Brann tapte kampen med eitt mål
linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
Døme
kome i mål på idealtid
;
leie frå start til mål
noko ein arbeider for, strever etter å oppnå
;
føremål, plan, meining
;
jamfør
målsetjing
Døme
setje seg eit mål
;
vere ved målet
;
målet orsakar måten
;
nå målet om full barnehagedekning
som etterledd i ord som
ynskemål
stad ein vil nå fram til på ei reise
;
endepunkt
Døme
ei ferd mot ukjent mål
som etterledd i ord som
reisemål
brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
i ord som
sommarmål
åremål
måltid
Døme
ete tre mål om dagen
;
ete mellom måla
;
kome heim til måls
som etterledd i ord som
mellommål
mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr
eller
av ein heil buskap
;
ein gongs mjølking
;
jamfør
kveldsmål
(2)
Døme
kua mjølkar sju liter mjølk i målet
Faste uttrykk
bak mål
fjernt frå all fornuft
;
dumt
forslaget er heilt bak mål
gje godt mål
måle rikeleg
halde mål
vere stor nok eller bra nok
tekstane heldt ikkje mål
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
målet er fullt
grensa er nådd
målet heilagar middelet
eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
stå i mål
vere målvakt
ta mål av nokon
måle nokon med auga
;
mønstre
(1)
nokon
dei tok mål av kvarandre
ta mål av seg
bestemme seg for
;
setje seg føre
ho tok mål av seg til noko stort
utan mål og med
utan plan og føremål
vimse rundt utan mål og med
utan mål og meining
utan plan og føremål
skrolle på mobilen utan mål og meining
vegen er målet
prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside
isskuring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at breis skurar mot underlaget
stripe, merke etter
isskuring
(1)
Artikkelside
marke
marka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
marka
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
merke (seg)
;
leggje merke til
;
akte
(1)
,
anse
(1)
Døme
marke på noko
;
det er ikkje til å marke på det han seier
Artikkelside
markør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
markøˊr
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
markere
Tyding og bruk
noko som markerer eller står for ein eigenskap, identitet
eller liknande
Døme
ein kulturell markør
;
musikken dei høyrer på, er ein markør for kva gruppe dei identifiserer seg med
ting, maskindel
eller liknande
som markerer ei stilling, linje
eller
grense
Døme
setje ut markørar for å vise kvar bana er
person som markerer såra person, motstandar
eller liknande
under ei øving
rørleg merke som viser ein posisjon på ein dataskjerm
;
skrivemerke
person som viser treffpunkt på ei skyteskive
person som noterer poeng i biljard
eller liknande
teikn som blir brukt til å identifisere ein tilstand eller sjukdom
Døme
på sjukehuset fann dei ein markør på X-kromosomet
innretning på havbotnen eller på havoverflata for å gjere det lettare å finne att noko
Artikkelside
markere
markera
verb
Vis bøying
Uttale
markeˊre
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
germansk
;
samanheng
med
merke
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere klart synleg
eller
kjenneleg
;
vise med teikn
;
poengtere
Døme
markere skiløypa med raude band
;
vi må markere utgjevinga med ein fest
;
hunden markerte at han var på sporet
i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
Døme
vi må markere motspelarane på hjørnesparka
vere synleg teikn for
;
stå for
;
signalisere
Døme
dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet
;
skiltet markerer full stopp
;
den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen
Faste uttrykk
markere seg
vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
han skal alltid markere seg på møta
;
ho har markert seg som tilhengjar av fri abort
Artikkelside
markande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
marke
Tyding og bruk
verd å leggje merke til
;
sætande
Døme
ei markande hending
;
dette er ikkje markande
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 31
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100