Avansert søk

163 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

karakterløs, karakterlaus

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • vinen var ganske så karakterløs

karakteristisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra gresk kharakteristikos ‘særpreget’; jamfør karakter

Betydning og bruk

særpreget, typisk
Eksempel
  • en karakteristisk håndskrift;
  • det er karakteristisk for henne å gjøre noe sånt

karakteregenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vise gode karakteregenskaper;
  • viljestyrken hans er en utpreget karakteregenskap

F 1, f 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor F;
    • liten f;
    • f kommer etter e i alfabetet;
    • ha problemer med å uttale lyden f
  2. (note (2, 1) for) fjerde tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør F-dur og f-moll
  3. dårligste karakter (4) ved høgskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun fikk F og strøk til eksamen

kadens

substantiv hankjønn

Uttale

kadanˊgs; kadenˊs

Opphav

gjennom fransk cadence og italiensk; fra latin cadere ‘falle’, opprinnelig om fallende tonegang

Betydning og bruk

  1. tempo eller rytme som en aktivitet foregår i
    Eksempel
    • den britiske syklisten akselererte med svært høy kadens
  2. i musikk: soloparti av virtuos karakter mot slutten av en sats
  3. i musikk: akkordene i slutten av en sats, et verk eller lignende
  4. i metrikk: rytmisk utgang i verselinje

hovedkarakter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. karakter (4) som er gjennomsnitt for alle eller de viktigste fag
    Eksempel
    • han fikk beste hovedkarakter i klassen
  2. viktigste, mest framtredende rolle i et skuespill, en film, en bok eller lignende;
    Eksempel
    • hun ble nominert til Oscar for sin tolkning av hovedkarakteren i filmen

særs godt

Betydning og bruk

tidligere: beste karakter (i grunnskolen),;
forkortet Sg;
Se: særs

meget tilfredsstillende

Betydning og bruk

før: nest beste karakter, jamfør særdeles;

ikke mors beste barn

Betydning og bruk

person med tvilsom karakter;
Se: barn

jeg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

substantivering av jeg (2

Betydning og bruk

  1. ens egen person;
    ens egentlige karakter eller personlighet;
    Eksempel
    • bare være opptatt av sitt eget jeg;
    • jeget og omverdenen;
    • finne sitt sanne jeg
  2. forteller i 1. person entall i en litterær tekst
    Eksempel
    • det lyriske jeget

Faste uttrykk

  • mitt andre jeg
    • den skjulte eller ukjente siden av personligheten
      • avsløre sitt andre jeg
  • mitt bedre jeg
    den moralske delen av personligheten;
    det gode i en person
    • appellere til hans bedre jeg

Nynorskordboka 79 oppslagsord

evaluere

evaluera

verb

Opphav

av gammalfransk value ‘verdi’

Tyding og bruk

  1. berekne mål, vekt og myntverdi
  2. reflektere over eller vurdere i ettertid
    Døme
    • dei skal evaluere prosjektet
  3. vurdere elevprestasjon, gje karakter for;
    gje skotsmål
    Døme
    • læraren evaluerer presentasjonane

hovudperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. viktigaste person, karakter (3) i ei bok, eit skodespel, ein film eller liknande
    Døme
    • hovudpersonen i boka
  2. person som er ansvarleg i ei rørsle, ofte noko kriminelt
    Døme
    • hovudpersonane bak terroråtaket

hovudkarakter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. karakter (4) som er gjennomsnitt for alle eller fleire fag
    Døme
    • ho fekk beste hovudkarakter i klassen
  2. viktigaste, mest framtredande rolle i eit skodespel, ein film, ei bok eller liknande
    Døme
    • ho spelar den fotballgalne hovudkarakteren i filmen

særs

adjektiv

Opphav

eigenleg genitiv av sær (1

Tyding og bruk

  1. som merkjer seg ut;
    Døme
    • ikkje vise noka særs glede over tiltaket;
    • det er alltid noko særs med dei
  2. brukt som adverb: i høg grad, svært, uvanleg
    Døme
    • avlinga var særs bra i år;
    • vere særs uheldig

Faste uttrykk

  • særs godt
    før: beste karakter (i grunnskulen);
    forkorta Sg;
    jamfør S (3, 2)
  • særs tilfredsstillande
    karakteren særs godt

særs godt

Tyding og bruk

før: beste karakter (i grunnskulen);
forkorta Sg;
jamfør S (3, 2);
Sjå: særs

ikkje mors beste barn

Tyding og bruk

person med tvilsam karakter;
Sjå: barn

huglynne, huglynde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha eit romantisk huglynne

godkjenne

godkjenna

verb

Tyding og bruk

stadfeste som gyldig eller god nok;
Døme
  • godkjenne rekneskapen;
  • godkjenne planen;
  • røykvarslaren er godkjend av kontrollen;
  • få godkjend karakter

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • halve kongeriket;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
    • brukt som adverb
      • snu seg halvt på stolen
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • vere oppe halve natta;
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart en halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste

haud

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av latin haud illaudabilis ‘ikkje urosverdig’; jamfør laudabilis

Tyding og bruk

eldre nemning for nest beste karakter til embetseksamen
Døme
  • få ein god haud