Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
163 treff
Bokmålsordboka
84
oppslagsord
karakterløs
,
karakterlaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uten
karakter
(1)
Eksempel
vinen var ganske så karakterløs
Artikkelside
karakteristisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
gresk
kharakteristikos
‘særpreget’
;
jamfør
karakter
Betydning og bruk
særpreget, typisk
Eksempel
en
karakteristisk
håndskrift
;
det er
karakteristisk
for henne å gjøre noe sånt
Artikkelside
karakteregenskap
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
egenskap
(1)
ved en
karakter
(2)
;
karaktertrekk
Eksempel
vise gode
karakteregenskaper
;
viljestyrken hans er en utpreget karakteregenskap
Artikkelside
F
1
I
,
f
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
f
Eksempel
stor F
;
liten f
;
f kommer etter e i alfabetet
;
ha problemer med å uttale lyden f
(
note
(
2
II
, 1)
for) fjerde
tone
(
1
I
, 1)
i C-durskalaen
;
jamfør
F-dur
og
f-moll
dårligste
karakter
(4)
ved høgskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
Eksempel
hun fikk F og strøk til eksamen
Artikkelside
kadens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kadanˊgs
;
kadenˊs
Opphav
gjennom
fransk
cadence
og
italiensk
;
fra
latin
cadere
‘falle’, opprinnelig om fallende tonegang
Betydning og bruk
tempo eller rytme som en aktivitet foregår i
Eksempel
den britiske syklisten akselererte med svært høy kadens
i
musikk
: soloparti av virtuos karakter mot slutten av en sats
i
musikk
: akkordene i slutten av en sats, et verk
eller lignende
i metrikk: rytmisk utgang i
verselinje
Artikkelside
hovedkarakter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
karakter
(4)
som er gjennomsnitt for alle
eller
de viktigste fag
Eksempel
han fikk beste hovedkarakter i klassen
viktigste, mest framtredende rolle i et skuespill, en film, en bok
eller lignende
;
hovedperson
Eksempel
hun ble nominert til Oscar for sin tolkning av hovedkarakteren i filmen
Artikkelside
særs godt
Betydning og bruk
tidligere
: beste karakter (i grunnskolen),
;
forkortet
Sg
;
Se:
særs
Artikkelside
meget tilfredsstillende
Betydning og bruk
før: nest beste karakter,
jamfør
særdeles
;
Se:
tilfredsstille
Artikkelside
ikke mors beste barn
Betydning og bruk
person med tvilsom karakter
;
Se:
barn
Artikkelside
jeg
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
substantivering av
jeg
(
2
II)
Betydning og bruk
ens egen person
;
ens egentlige karakter eller personlighet
;
selv
(
1
I)
;
ego
(
1
I)
Eksempel
bare være opptatt av sitt eget
jeg
;
jeget
og omverdenen
;
finne sitt sanne jeg
forteller i 1. person entall i en litterær tekst
Eksempel
det lyriske jeget
Faste uttrykk
mitt andre jeg
den skjulte eller ukjente siden av personligheten
avsløre sitt andre jeg
ens
alter ego
mitt bedre jeg
den moralske delen av personligheten
;
det gode i en person
appellere til hans bedre jeg
Artikkelside
Nynorskordboka
79
oppslagsord
evaluere
evaluera
verb
Vis bøying
Opphav
av
gammalfransk
value
‘verdi’
Tyding og bruk
berekne mål, vekt og myntverdi
reflektere over eller vurdere i ettertid
Døme
dei skal evaluere prosjektet
vurdere elevprestasjon, gje karakter for
;
gje skotsmål
Døme
læraren evaluerer presentasjonane
Artikkelside
hovudperson
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
viktigaste person,
karakter
(3)
i ei bok, eit skodespel, ein film
eller liknande
Døme
hovudpersonen i boka
person som er ansvarleg i ei rørsle, ofte noko kriminelt
Døme
hovudpersonane bak terroråtaket
Artikkelside
hovudkarakter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
karakter
(4)
som er gjennomsnitt for alle
eller
fleire fag
Døme
ho fekk beste hovudkarakter i klassen
viktigaste, mest framtredande rolle i eit skodespel, ein film, ei bok
eller liknande
Døme
ho spelar den fotballgalne hovudkarakteren i filmen
Artikkelside
særs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
genitiv
av
sær
(
1
I)
Tyding og bruk
som merkjer seg ut
;
uvanleg
Døme
ikkje vise noka
særs
glede over tiltaket
;
det er alltid noko
særs
med dei
brukt som
adverb
: i høg grad, svært, uvanleg
Døme
avlinga var
særs
bra i år
;
vere
særs
uheldig
Faste uttrykk
særs godt
før: beste karakter (i grunnskulen)
;
forkorta
Sg
;
jamfør
S
(
3
III
, 2)
særs tilfredsstillande
karakteren
særs godt
Artikkelside
særs godt
Tyding og bruk
før: beste karakter (i grunnskulen)
;
forkorta
Sg
;
jamfør
S
(
3
III
, 2)
;
Sjå:
særs
Artikkelside
ikkje mors beste barn
Tyding og bruk
person med tvilsam karakter
;
Sjå:
barn
Artikkelside
huglynne
,
huglynde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lynne
(
1
I)
,
karakter
(2)
,
sinnelag
Døme
ha eit romantisk huglynne
Artikkelside
godkjenne
godkjenna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
stadfeste som gyldig
eller
god nok
;
godta
,
ratifisere
Døme
godkjenne rekneskapen
;
godkjenne planen
;
røykvarslaren er godkjend av kontrollen
;
få godkjend karakter
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
halve kongeriket
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
brukt som
adverb
snu seg halvt på stolen
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
vere oppe halve natta
;
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart en halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
haud
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
forkorting
av
latin
haud illaudabilis
‘ikkje urosverdig’
;
jamfør
laudabilis
Tyding og bruk
eldre nemning for nest beste karakter til
embetseksamen
Døme
få ein god haud
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100