Avansert søk

95 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

sats

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk av setzen ‘sette’

Betydning og bruk

  1. eksplosiv blanding
    Eksempel
    • satsen på en fyrstikk;
    • tennsats
  2. i typografi: linjer eller sider stilt sammen av typer til en tekst som skal trykkes
  3. ved brennevinsbrenning: råstoffer som er blandet sammen til gjæring
    Eksempel
    • satsen er utgåtthar gjæret ferdig
  4. ved hopping: fjæring og fraspark som innledning til et hopp
    Eksempel
    • ta sats;
    • treffe, bomme i satsen
  5. fastsatt pris, takst, tariff
    Eksempel
    • nye satser for de statsansatte
  6. avdeling av musikkverk
    Eksempel
    • symfonien hadde fire satser
    • måte å skrive musikk på
      • homofon sats;
      • polyfon sats
  7. setning som uttrykker en allmenn sannhet eller påstand
    Eksempel
    • en matematisk sats

Faste uttrykk

  • stå i sats
    være ferdigsatt (for trykking)

pandemisk

adjektiv

Betydning og bruk

særlig om sykdom: allmenn, som rammer alle

fornuft

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk vornemen ‘oppfatte’

Betydning og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Eksempel
    • bruke fornuft;
    • komme til fornuft;
    • lytte til fornuftens stemme;
    • eier du ikke fornuft?
    • ha fornuften i behold;
    • fornuften vil seire;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenkning;
    Eksempel
    • den rene fornuft;
    • frykten overvant fornuften;
    • la seg styre av følelser framfor fornuft
  3. det som er rett, klokt eller hensiktsmessig
    Eksempel
    • en handling hinsides all fornuft;
    • tale noen til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innse hva som er mest hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
    • be regjeringen ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart

folkeopplysning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

allmenn opplysning, dannelse av eller hos folket
Eksempel
  • arbeide for folkeopplysning

folkehelse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

allmenn helsetilstand i en befolkning

døme

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dǿmi, av dømme

Betydning og bruk

et enkelt tilfelle som illustrerer en allmenn regel, representerer en gruppe eller lignende;
Eksempel
  • gi døme på noe;
  • et typisk døme

Faste uttrykk

  • til dømes
    for å nevne et døme;
    for eksempel;
    forkortet t.d.

dedusere

verb

Uttale

deduseˊre

Opphav

av latin de- og ducere ‘lede’

Betydning og bruk

slutte seg til eller bevise påstander om et enkelt tilfelle basert på allmenn eller generell kunnskap;
til forskjell fra indusere

bulleteng, bulletin

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; diminutiv av bulle

Betydning og bruk

offisiell kunngjøring om hendelse, situasjon eller tilstand som har allmenn interesse
Eksempel
  • en bulleteng fra Slottet

bilisme

substantiv hankjønn

Uttale

bilisˊme

Opphav

av bil

Betydning og bruk

allmenn bruk av bil som transportmiddel
Eksempel
  • ny motorvei vil føre til økt bilisme

alminnelig

adjektiv

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt almenniligr, av almennr ‘allmenn’

Betydning og bruk

  1. som gjelder alle;
    Eksempel
    • alminnelig stemmerett, verneplikt, dannelse
  2. utbredt, vanlig, ordinær
    Eksempel
    • et alminnelig navn;
    • et ganske alminnelig menneske;
    • slikt er ikke alminnelig
    • som adverb:
      • han var mer enn alminnelig blid

Nynorskordboka 54 oppslagsord

upersonleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan (individuelt) særpreg, (for) allmenn, nøktern, nøytral, tam
    Døme
    • upersonleg møblering, brev, stil, språk;
    • alt er så upersonleg i kontorbygget
  2. som ikkje er ein person eller ikkje har individualitet
    Døme
    • upersonleg guddom
  3. i språkvitskap:

Faste uttrykk

  • upersonleg subjekt
    pron det brukt i upersonleg uttrykk
  • upersonleg uttrykk
    setning utan eigenleg subjekt (til dømes det regnar eller her regnar)
  • upersonleg verb
    verb som står i upersonleg uttrykk

universell

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

som gjeld alt;
verds-
Døme
  • universelt samarbeid;
  • på det universelle planet

universal-

i samansetning

Tyding og bruk

som gjeld alt eller alle;
total (3, allmenn(gjeldande)

stiftelse

substantiv hankjønn

stifting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kapital som er sett av til eit visst (allmenn-nyttig) føremål utan å høyre til nokon særskild person
  2. velgjerdsinstitusjon som blir driven med gåvemidlar, til dømes ein aldersheim eller eit sjukehus

sats

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk av setzen ‘setje’

Tyding og bruk

  1. eksplosiv blanding
    Døme
    • tennsats;
    • satsen på ei fyrstikke
  2. i typografi: linjer eller sider stilte saman av typar til ei tekst som skal prentast
  3. i brennevinsbrenning: råstoff som er blanda saman til gjæring
    Døme
    • satsen er utgått
  4. i hopping: samla tilhopp som innleiing til det eigenlege hoppet
    Døme
    • ta sats og hoppe;
    • bomme, treffe i satsen
  5. fastsett pris, takst, tariff
    Døme
    • prosentsats;
    • nye satsar for dei statstilsette
  6. avdeling av eit musikkverk
    Døme
    • symfonien hadde fire satsar
  7. setning som uttrykkjer ei allmenn sanning eller ein allmenn påstand
    Døme
    • ein matematisk sats

Faste uttrykk

  • stå i sats
    vere klar til prenting

røysterett

substantiv hankjønn

Opphav

av røyste og rett (2

Tyding og bruk

rett til å røyste;
Døme
  • allmenn røysterett

pandemisk

adjektiv

Tyding og bruk

særleg om sjukdom: allmenn, som råkar alle

gjengs

adjektiv

Opphav

norrønt gengr ‘gangfør, gyldig’; av (1

Tyding og bruk

vanleg (brukt), allmenn, rådande, utbreidd
Døme
  • gjengs uttrykk, ord, måte, inntrykk, oppfatning;
  • det har vorte gjengs

friområde

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fri (2

Tyding og bruk

utandørs område som er sett av til allmenn ferdsel, leik, sport, turvegar, parkar eller liknande;

friareal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fri (2

Tyding og bruk

utandørs område som er sett av til allmenn ferdsel, leik, sport, turvegar, parkar eller liknande;