Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
36
oppslagsord
hageeigar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eigar av hage
Døme
mange hageeigarar synest det er morosamt å arbeide i hagen
Artikkelside
fossil
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nylatin
;
av
fossil
(
2
II)
Tyding og bruk
avtrykk i stein eller jordlag av dyr eller plante frå fortida
;
forsteining
(2)
Døme
fossil av dyr og planter
i overført tyding: svært gammal person
;
person med forelda synspunkt
Døme
ungdomen synest eg er eit fossil
Artikkelside
forbanna
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
forbanne
Tyding og bruk
eitrande sint
Døme
bli forbanna på nokon
hersens
,
forbaska
(1)
Døme
forbanna tosk
;
den forbanna skatten
brukt som
forsterkande
adverb
: svært
Døme
forbanna vanskeleg
;
vi synest dette er forbanna viktig
Faste uttrykk
fly forbanna
svært sint
dette gjer meg fly forbanna
like forbanna
likevel
;
like fullt
han prøvde å spare, men pengane forsvann like forbanna
Artikkelside
dritkul
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært
kul
(
2
II)
Døme
ungane synest dette er dritkult
Artikkelside
undrast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
undrast
;
av
undre
(
2
II)
Tyding og bruk
vere forundra, tykkje underleg,
undre
(
2
II
, 1)
seg
Døme
ein må
undrast
(på) at det går bra
;
eg
undrast
ikkje på han
–
eg synest ikkje det er rart han gjer dette el. er slik
vere forviten, tenkje mykje, lure, spekulere,
undre
(
2
II
, 2)
seg
Døme
undrast
(på) korleis det vil gå
;
det har eg
undrast
mykje på
Faste uttrykk
ikkje å undrast på
rimeleg
Artikkelside
syne
2
II
syna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýna
av
sýnn
adjektiv
‘synleg, tydeleg’
Tyding og bruk
la sjå
;
peike på
;
vise
(
3
III
, 1)
Døme
syn meg kniven din
;
ho synte dei rundt i byen
;
syne ei prøve på noko
;
syne mot og gløggskap
;
ikkje våge å syne seg utandørs
;
ein arbeidskar som det syner etter
–
som får unna arbeidet
;
syne fram
refleksivt
:
merka synest ikkje lenger
–
merka er borte
klarleggje, lære frå seg
;
vise
(
3
III
, 3)
Døme
syne samanhengen mellom nynorsken og dialektene
;
det vil snøgt syne seg korleis det går
Artikkelside
stas
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg samanfall av
lågtysk
stacie
‘kyrkjeleg prosesjon, prakt’ og
mellomalderlatin
statio
‘stogg under prosesjon’ og
genitiv
av
eldre
dansk
stat
‘prakt, pryd’
;
samanheng
med
stasjon
Tyding og bruk
prakt
,
pryd
;
pynt
(
2
II)
Døme
vere kledd i sin finaste stas
;
vere berre til stas
;
gå, sitje på stas
–
gå, sitje utan å gjere nyttig arbeid, ha gode dagar
fest
(
3
III)
,
moro
(
1
I)
Døme
barna synest det er stor stas med jula
glede
(
1
I)
det vart stor stas da dei trefte kvarandre att
;
gjere stas på ein
–
hylle ein
Faste uttrykk
heile stasen
alt saman
Artikkelside
sorg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sorg
Tyding og bruk
hugverk over noko ein synest er leitt
Døme
bere på ei stor sorg
;
sitje att i sorg
;
vere tyngd av sorg
syrgjedrakt
ho ber sorg enno
ank
,
otte
(
2
II)
,
sut
Døme
pengesorg
;
oppdage noko til si store sorg
;
sonen har valda dei mykje sorg
;
så var den sorga sløkt
;
den tid den sorg
–
ta ikkje sutene på forskot
Artikkelside
snørrlur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lur
(
1
I)
Tyding og bruk
snørr
som renn or nasen
nedsetjande
: person som ein synest fer dumt åt, tosk
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
bere fram i ord
;
uttale
(
2
II)
,
ytre
(
4
IV)
Døme
sa du noko?
seie god natt, takk
;
ho kan verkeleg få sagt det
–
ho er flink til å finne dei rette orda
;
du seier noko
–
du er inne på noko
;
om eg så må seie
–
om eg kan ordleggje meg slik
;
så å seie
mest
(4)
,
nesten
lyde
(
2
II)
som ordtaket seier
gje ei fråsegn om
;
hevde
(
1
I)
,
meine
Døme
kva seier du til det?
seie det ein meiner
;
kva vil folk seie om deg
;
eg kan ikkje seie eg liker dette
;
ja, det kan du seie
–
det har du rett i
;
du kan så seie
;
seie seg samd i
;
det seier seg sjølv
–
det er berrsynt, innlysande
;
det er ikkje sagt
–
det er ikkje sikkert
;
som sagt, så gjort
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
så seier vi 150 kr for arbeidet
;
så seier vi det slik
;
forfattaren seier i boka si at …
;
seie (nokon) imot
;
seie opp avisa
–
gjere slutt på tinginga
fortelje
,
melde
(
3
III)
,
varsle
Døme
folk seier han drikk
;
sei meg, kva synest du?
ikkje seie det til nokon
;
eg skal seie han kom snøgt
–
han kom verkeleg snøgt
;
den tala sa meg ingen ting
–
gav meg ingenting
;
seie det med blomar
spå
det gjekk som ho sa
;
seie frå (om noko)
klage på
vi har ingenting å seie på henne
;
seie til når ein skal kome
by
(
2
II
, 1)
,
påby
Døme
gjer som eg seier!
gjelde
(
1
I)
,
tyde
(
2
II)
Døme
kva skal dette seie
gje ein lyd som liknar eit ord
Døme
kua seier mø
;
pang! sa det
Faste uttrykk
det vil seie
det inneber
;
òg som
uttrykk
for følgje av føregåande ytring;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
ha å seie på
kritisere, utsetje på
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
seie av
fortelje, melde, varsle (noko)
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
seie føre
rettleie, lære
seie ja
vere samd, godkjenne, gje løyve til; love
stutt sagt
med få ord, i samandrag
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100