Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
87 treff
Bokmålsordboka
37
oppslagsord
imposant
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
imposanˊt
;
imposanˊgt
Opphav
fra
fransk
, av
imposer
‘imponere’
Betydning og bruk
som gjør mektig inntrykk
;
imponerende, storslått
Eksempel
en
imposant
skikkelse
;
en imposant murportal
Artikkelside
imot
preposisjon
Opphav
norrønt
ímót
Betydning og bruk
mot
(
3
III)
Eksempel
oksen kom
imot
oss
;
gå rett
imot
vinden
;
ta
imot
gjestene
;
hun var snill imot alle
;
kjempe imot spredning av atomvåpen
brukt som
adverb
fjellet lå rett
imot
;
vinden stod rett
imot
Faste uttrykk
ha imot
mene at noe er negativt
;
ikke like, anse som dårlig
jeg har ikke noe imot å hjelpe til
;
hva har du imot ham?
si imot
uttrykke uenighet
;
innvende
, protestere
ikke tore å si
imot
;
de sa ikke noe
imot
det jeg foreslo
tale noen midt imot
åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
tale makten midt imot
;
hun talte partiledelsen midt imot
tale Roma midt imot
åpent og uredd tale mot autoritetene
tvert imot
helt motsatt
forholdene ble ikke bedre, snarere tvert imot
Artikkelside
himmelstormende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som går voldsomt, hensynsløst fram (overfor det bestående
eller
noe mektig)
Eksempel
en
himmelstormende
taler
om følelse: voldsom
Eksempel
en
himmelstormende
lidenskap
Artikkelside
ydmyk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
ydmyg
;
jamfør
norrønt
auðmjúkr
, ‘lett å gjøre myk’
Betydning og bruk
som har små tanker om seg selv
;
beskjeden
,
saktmodig
,
underdanig
Eksempel
en ydmyk arbeider
i religiøst språk
: som underkaster seg Guds vilje
;
from
Eksempel
være
ydmyk
av hjertet
;
Herrens ydmyke tjener
som uttrykker eller er preget av stor respekt (overfor noe mektig eller vanskelig)
Eksempel
en ydmyk holdning
;
legge an en ydmyk tone
;
være stolt og ydmyk overfor oppgaven
Artikkelside
vred
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
(
v
)
reiðr
;
beslektet
med
vrang
og
vri
(
2
II)
Betydning og bruk
sint
Eksempel
bli (mektig)
vred
;
være
vred
(på en)
Artikkelside
vell
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
velle
Betydning og bruk
(liten) kilde
stor mengde
;
mektig strøm
Eksempel
et
vell
av toner
;
et
vell
av minner
;
et
vell
av blomster, ideer
Artikkelside
veldig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
jamfør
norrønt
vǫldugr
‘mektig, gjev’
;
beslektet
med
velde
Betydning og bruk
svært stor, mektig, sterk
Eksempel
en
veldig
påkjenning, innsats
;
veldige
vidder
overveldende
et
veldig
syn
som adverb
, brukt
forsterkende
:
Eksempel
veldig
godt, snilt, stygt
;
veldig
høye fjell
Artikkelside
titanisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
titan
(
1
I)
Betydning og bruk
lidenskapelig
,
voldsom
,
mektig
Artikkelside
storhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være stor, mektig, høysinnet
Eksempel
bli overveldet av naturens
storhet
;
vise sin
storhet
ved å tilgi
betydelig person
Eksempel
det var mange
storheter
på mottakelsen
Artikkelside
storfelt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
felle
(
3
III)
Betydning og bruk
mektig
, imponerende
Eksempel
et
storfelt
landskap
Artikkelside
Nynorskordboka
50
oppslagsord
kongeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld, høyrer til eller er knytt til eit kongehus
Døme
kongeleg
familie
;
det kongelege slottet
;
eit utval oppretta ved kongeleg resolusjon
brukt som
substantiv
: person som er medlem av eit
kongehus
Døme
ho fekk eit møte med dei kongelege
som høver for ein konge
;
mektig
Døme
eit
kongeleg
utsyn
;
kongeleg
mottaking
brukt som
adverb
more seg kongeleg
Artikkelside
illudere
illudera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘spøkje, narre’, av
il-
og
ludere
‘leike’
;
jamfør
in-
Tyding og bruk
etterlikne på ein overtydande måte
;
framkalle førestilling av røyndom
Døme
kokosmasse som illuderer snø
;
han illuderte godt i rolla som mektig konge
Artikkelside
hauk over hauk
Tyding og bruk
over ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare
;
Sjå:
hauk
Døme
statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser
Artikkelside
gnasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gneste
Tyding og bruk
mektig mann
;
kakse
(
1
I)
djerv kar
kvikk og uroleg gut
Artikkelside
heisen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
særs mektig, sterk
;
stri, hard
;
fæl
Døme
vinden er heisen i dag
;
eit heise vêr
;
ein heisen kar
;
eit heise arbeid
brukt som
adverb
det var heise gjort
Artikkelside
hauk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haukr
,
opphavleg
‘ein som grip, fangar’
Tyding og bruk
rovfugl i slekta
Accipiter
med breie og stutte venger, bøygd og kraftig nebb og lang hale
Døme
hauken flyg over fjellet
;
han vaktar ungane som ein hauk
som etterledd i ord som
hønehauk
sporvehauk
i
overført tyding
: talsmann for ein hard, aggressiv forsvars- og utanrikspolitikk
;
motsett
due
Døme
haukane i Washington og Kreml
Faste uttrykk
hauk og due
leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre
hauk over hauk
over ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare
statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser
Artikkelside
gauve
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gauv
(
2
II)
;
truleg
samanheng
med
gubbe
Tyding og bruk
mektig og vørd mann
;
kakse
(
1
I)
,
storing
,
gubbe
Artikkelside
vell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
velle
(
1
I)
Tyding og bruk
(lita) kjelde
mektig straum, flaum
;
overflod
Døme
eit vell av vakre tonar
;
eit vell av blomstrar
Artikkelside
veldig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
jamfør
norrønt
vǫldugr
‘mektig, gjæv’
;
samanheng
med
velde
(
3
III)
Tyding og bruk
særs mektig, stor, sterk
Døme
ordne opp med veldig hand
;
ei veldig påkjenning
uendeleg
veldige vidder
overveldande
eit veldig syn
som gradsadverb: svært,
særs
,
overlag
(
2
II)
Døme
veldig godt, bra, snilt, stygt
;
veldig høge fjell
Artikkelside
uskildrande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan skildrast med ord
;
useieleg
ei uskildrande kjensle
svær
,
mektig
uskildrande ståk
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100