Bokmålsordboka
storhet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en storhet | storheten | storheter | storhetene |
| hunkjønn | ei/en storhet | storheta | ||
Betydning og bruk
- det å være stor, mektig eller høysinnet
Eksempel
- bli overveldet av naturens storhet;
- vise sin storhet ved å tilgi
- betydelig person
Eksempel
- det var mange storheter på mottakelsen