Nynorskordboka
kongeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kongeleg | kongeleg | kongelege | kongelege |
Tyding og bruk
- som gjeld, høyrer til eller er knytt til eit kongehus
Døme
- kongeleg familie;
- det kongelege slottet;
- eit utval oppretta ved kongeleg resolusjon
- brukt som substantiv: person som er medlem av eit kongehus
Døme
- ho fekk eit møte med dei kongelege
- som høver for ein konge;mektig
Døme
- eit kongeleg utsyn;
- kongeleg mottaking
- brukt som adverb
- more seg kongeleg