Avansert søk

143 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

naturtype

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karakteristisk landskap med et visst dyre- og planteliv

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Betydning og bruk

  1. (rundaktig) forhøyning i terrenget
    Eksempel
    • et landskap med mange hauger og daler;
    • flaggstanga på haugen
  2. som har form som en haug (1);
    Eksempel
    • kjøre sammen en haug med jord;
    • lekene lå i en haug på gulvet;
    • hun fylte glasset så mye at det nesten var haug på
  3. stor mengde, masse
    Eksempel
    • en hel haug med folk;
    • hun kjøpte en haug med bøker
  4. i folketro: bosted for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammel som alle haugene
    veldig gammel;
    utgammel
    • hun er gammel som alle haugene;
    • møblene var gamle som alle haugene
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • legge i haug
    om eldre forhold: gravlegge (1);
    hauglegge
  • midt i haugen
    blant de middelmådige eller gjennomsnittlige
    • filmen er midt i haugen;
    • de havnet midt i haugen i finalen
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • ta i haugen
    velge på måfå i mengden

land 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt land

Betydning og bruk

  1. del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
    Eksempel
    • tørt land;
    • dra båten på land;
    • legge til land;
    • få land i sikte;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk enhet;
    rike, stat
    Eksempel
    • vårt lands historie;
    • alle landene i Europa;
    • fattige land;
    • land og folk
  3. grissgrendt område;
    landsbygd;
    til forskjell fra by (1
    Eksempel
    • bo på landet;
    • tilbringe alle feriene på landet;
    • konflikten mellom by og land
  4. dyrket jord eller mark;
    jordeiendom
    Eksempel
    • rydde nytt land
  5. jordbunn, grunn (1, 1);
    landskap, terreng;
    område
    Eksempel
    • fruktbart land;
    • flatt land
  6. forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
    Eksempel
    • barndommens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikke til å tro
  • gudsord fra landet
    naiv, uerfaren person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter noen år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land fra båten;
      • vrakgods som driver i land
  • land og strand
    indre og ytre strøk;
    mange steder;
    hele landet
    • dra land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • arbeide både til sjøs og på land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • se land
    se enden på et langvarig arbeid eller lignende
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • her skal gassen føres til lands
    • på landjorda;
      på land
      • vindmøller til havs og til lands
  • vite hvor landet ligger
    forstå den aktuelle situasjonen

lauving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lauve (1)
Eksempel
  • lauving og beiting har skapt åpne og varierte landskap

lavlendt, låglendt

adjektiv

Betydning og bruk

om landskap: som er forholdsvis flatt
Eksempel
  • en lavlendt og frodig øy

kystlandskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

landskap ved kysten
Eksempel
  • et flatt og åpent kystlandskap

livlender, livlending, liver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Livland (landskap i Estland og Latvia)

kvass 2, hvass

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Betydning og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Eksempel
    • en kvass øks;
    • et kvast knivblad;
    • et dyr med kvasse tenner;
    • et vilt landskap med kvasse tinder
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitende;
    gjennomtrengende
    Eksempel
    • sette i et kvast skrik
    • brukt som adverb
      • det blåste kvast
  3. streng, brysk
    Eksempel
    • sende noen et kvast øyekast
    • brukt som adverb
      • nei, sa hun kvast
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Eksempel
    • kvasse hoder;
    • være kvass i replikken
  5. voldsom, heftig
    Eksempel
    • en kvass strid

Faste uttrykk

  • en kvass penn
    en kritisk og god uttrykksmåte

kollete, kollet

adjektiv

Opphav

av koll (1

Betydning og bruk

  1. om terreng: full av koller
    Eksempel
    • et kollete landskap
  2. om dyr: uten horn
    Eksempel
    • en kollete geit

karstlandskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk , etter navnet på et fjellandskap i Slovenia, serbokroatisk Kras, italiensk Carso

Betydning og bruk

i geologi: landskap med kalkstein som berggrunn

Nynorskordboka 72 oppslagsord

landskapsarkitektur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lære om utforming og forvalting av heile landskap slik at ein tek vare på både menneskelege interesser og naturrikdomar

idyllisk

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • idyllisk dikting;
  • idylliske familietilhøve;
  • eit idyllisk landskap;
  • få eit idyllisk inntrykk

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
    Døme
    • strekkje hals for å sjå betre;
    • leggje armane om halsen på nokon;
    • kaste seg om halsen på nokon
  2. Døme
    • ha trong hals;
    • fukte halsen;
    • få noko i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekkje halsen
    Døme
    • skjorta er litt vid i halsen;
    • genser med høg hals;
    • ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
  4. smalnande del som minner om ein hals (1);
    smalt parti, til dømes om landskap
    Døme
    • halsen på ein gitar
  5. smalnande del fram mot stamnen på ein båt; jamfør båthals
    Døme
    • sitje framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
    Døme
    • liggje for babords halsar
  7. brukt nedsetjande som etterledd i samansetningar: uvørden person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • få/ha opp i halsen
    vere lei av;
    ha fått nok av noko eller nokon
    • eg har fått dei langt opp i halsen
  • gje hals
    • om hund: gøy
    • kaste opp
  • hals over hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • kross på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals
  • over hals og hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • dei er fotballfans på sin hals
  • setje latteren i halsen
    brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
  • vri halsen om på
    gjere det av med nokon;
    drepe
    • viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!

vinterkle, vinterklede 2

vinterkleda

verb

Opphav

av kle

Tyding og bruk

kle for vinteren, for vintervêr;
særleg i perfektum partisipp:
Døme
  • eit vinterkledd landskap

månelandskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

øyde landskap som på månen

naturlandskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

landskap som er lite påverka av menneskeleg verksemd;
til skilnad frå kulturlandskap

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

naturmangfald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mangfald i naturen når det gjeld landskap, biologi og anna

naturtype

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karakteristisk landskap med eit visst dyre- og planteliv

midtnorsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Midt-Noreg
Døme
  • målet er å vise fram midtnorsk mat og kultur, landskap og næringsliv