Nynorskordboka
vinterkle, vinterklede 2
vinterkleda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vinterkle | vinterkler | vinterkledde | har vinterkledd | vinterkle! |
| har vinterkledt | ||||
| å vinterklede | vinterkleder | har vinterkledd | vinterkled! | |
| har vinterkledt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vinterkledd + substantiv | vinterkledd + substantiv | den/det vinterkledde + substantiv | vinterkledde + substantiv | vinterkledande |
| vinterkledt + substantiv | ||||
| vinterkledd + substantiv | ||||
| vinterkledt + substantiv | ||||
Opphav
av kleTyding og bruk
kle for vinteren, for vintervêr;
særleg i perfektum partisipp:
Døme
- eit vinterkledd landskap