Bokmålsordboka
lauving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en lauving | lauvingen | lauvinger | lauvingene |
| hunkjønn | ei/en lauving | lauvinga | ||
Betydning og bruk
det å lauve (1)
Eksempel
- lauving og beiting har skapt åpne og varierte landskap