Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24813 treff

Bokmålsordboka 12573 oppslagsord

fullverdiforsikring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forsikring som reguleres etter prisnivået til enhver tid, slik at den alltid gir dekning for forsikringsgjenstandens virkelige verdi
Artikkelside

fullblodshest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for tre raser ridehest av orientalsk opphav
Eksempel
  • en engelsk fullblodshest
Artikkelside

fut.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for futurum
Artikkelside

funksjonærbolig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: bolig for funksjonær (1) i en bedrift, særlig i industrien
Eksempel
  • det ble bygget tre funksjonærboliger ved fabrikken
Artikkelside

fugleskremsel

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør skremsel (2

Betydning og bruk

figur satt opp for å skremme fugler fra bærhage, åker og lignende
Eksempel
  • se ut som et fugleskremsel
Artikkelside

furte

verb

Betydning og bruk

vise seg fornærmet;
være sur og lei seg;
Eksempel
  • det er ikke noe å furte for
Artikkelside

furer

substantiv hankjønn

Uttale

fureˊr

Opphav

fra fransk opprinnelig ‘person som skal furasjere’

Betydning og bruk

om eldre forhold: nest laveste grad for underoffiserer
Artikkelside

fundere

verb

Opphav

av latin fundus ‘bunn’

Betydning og bruk

  1. gi eller ha grunnlag for;
    Eksempel
    • kravet var godt fundert
    • brukt som adjektiv
      • en løst fundert påstand
  2. Eksempel
    • fundere på noe;
    • gå og fundere;
    • fundere over meningen med livet
Artikkelside

fulltakke

verb

Opphav

jamfør takke (2

Betydning og bruk

takke noen fullt ut
Eksempel
  • vi kan aldri fulltakke deg for hjelpen
Artikkelside

fullstappet, fullstappa

adjektiv

Betydning og bruk

helt full
Eksempel
  • en fullstappet ryggsekk;
  • synge for fullstappede konserthus
Artikkelside

Nynorskordboka 12240 oppslagsord

re-

prefiks

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord for noko som skjer på nytt eller er tilbake;
Artikkelside

ravkraft

substantiv hokjønn

Opphav

av rav (2

Tyding og bruk

eldre nemning for elektrisitet
Artikkelside

rate 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (pro) rata (parte) ‘(etter) fastsett (del)'

Tyding og bruk

  1. (avtalt) del av pengesum;
    avdrag
    Døme
    • betale i månadlege ratar
  2. takst eller betaling for godstransport til sjøs;
    jamfør tankrate
    Døme
    • ratane for tankskip har vore dårlege
  3. særleg i samansetningar: tal, mengd per tidseining
Artikkelside

raudt lys

Tyding og bruk

Sjå: lys, raud
  1. Døme
    • få bot for å køyre på raudt lys
  2. det å seie eller få nei til noko;
    Døme
    • regjering gav raudt lys for avgifta;
    • dei fekk raudt lys for prosjektet
Artikkelside

reaumurskala

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet etter namnet til den franske fysikaren de Reaumur, 1683–1757

Tyding og bruk

eldre temperaturskala der frysepunktet for vatn er 0° og kokepunktet 80°
Artikkelside

rastafrisyre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frisyre som består av mange tvinna fletter, og som er typisk for rastafarianarar
Artikkelside

rastaflette

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flette som er særmerkt for rastafrisyre
Artikkelside

redsle

substantiv hokjønn

redsel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hræðsla, hræzla; jamfør redd

Tyding og bruk

  1. det å vere redd;
    otte, skrekk, frykt
    Døme
    • bli stiv av redsle;
    • ha ei redsle for å bli avslørd
  2. grufull hending
    Døme
    • redslene i krigen
Artikkelside

Rb

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet rubidium
Artikkelside

raud

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, samanheng med latin ruber; jamfør rubin

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • raude roser;
    • vere raud og frisk i kinna;
    • eit raudt hus
  2. politisk radikal;
    Døme
    • politisk er han temmeleg raud

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • ikkje ha eit raudt øre
    vere heilt blakk
  • på raude rappen
    med ein gong;
    på flygande flekken
  • raud dag
    dag som er markert med raud skrift i kalender;
    fridag
  • raud lykt
    • lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
    • fullt hus (1)
      • stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
  • raud strek
    • raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    • grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • raud tråd
    berande idé, hovudtema
    • gå som ein raud tråd gjennom boka
  • raude gardar
    • avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • raudt kort
    • i idrett: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling eller kamp
    • motseiing, innvending
      • fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
  • raudt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å køyre på raudt lys
    • det å seie eller få nei til noko;
      avslag (2)
      • regjering gav raudt lys for avgifta;
      • dei fekk raudt lys for prosjektet
  • verke som ein raud klut
    vere årsak til sinne
Artikkelside
Side 3 av 1258