Bokmålsordboka
funksjonær
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en funksjonær | funksjonæren | funksjonærer | funksjonærene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
jamfør tjenestemann;
person i fast, underordnet stilling i stat, kommune eller privat virksomhet
Eksempel
- arbeidere og funksjonærer;
- bankfunksjonær, postfunksjonær, tollfunksjonær
- person som i en viss sammenheng utfører en bestemt oppgave
- partifunksjonær;
- over 100 funksjonærer var i sving under idrettsarrangementet