Bokmålsordboka
furer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en furer | fureren | furerer | furerene |
Uttale
fureˊrOpphav
fra fransk opprinnelig ‘person som skal furasjere’Betydning og bruk
om eldre forhold: nest laveste grad for underoffiserer