Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
69 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

dele 2

verb

Opphav

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stykke opp en helhet i mindre enheter;
    kløyve, skille
    Eksempel
    • rommet er delt i to;
    • hun delte eplet i små biter
    • brukt som adjektiv:
      • delte meninger
  2. Eksempel
    • gange og dele;
    • 18 delt på 6 er 3
  3. skifte (2, 4), fordele;
    levere
    Eksempel
    • de deler på oppgavene;
    • slektningene delte arven mellom seg;
    • dele utbyttet likt
  4. ha felles eierskap over;
    ha sammen
    Eksempel
    • dele rom;
    • idrettsutøverne delte seieren;
    • dele omsorgen for barna
  5. meddele, fortelle, informere;
    gi andre innsikt i
    Eksempel
    • dele et innlegg på sosiale medier;
    • de delte sine innerste tanker;
    • dele strategien med resten av laget;
    • han var ikke redd for å dele meningene sine

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelinger;
    gruppere, avgrense
    • dele inn elevene i fire grupper;
    • teksten er delt inn avsnitt
  • dele seg
    splitte seg i flere deler eller komponenter;
    samle seg i to eller flere grupperinger
    • cellene deler seg;
    • partiet delte seg i to
  • dele syn
    være enig
    • vi deler syn på mange vesentlige punkter;
    • de unge deler ikke alltid syn med de eldre
  • dele ut
    gi, overrekke;
    fordele
    • dele ut en pris;
    • dele ut brosjyrer
Artikkelside

dekorere

verb

Uttale

dekoreˊre

Opphav

gjennom fransk, fra latin decorare; jamfør dekor

Betydning og bruk

  1. pryde, pynte;
    utsmykke
    Eksempel
    • dekorere et bord;
    • Chagall har dekorert taket i Paris-operaen
  2. tildele en orden;
    Eksempel
    • bli dekorert med St. Olavs-medaljen
Artikkelside

bust

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bu(r)st

Betydning og bruk

  1. stritt og stivt hår, særlig på dyr
    Eksempel
    • en hund med raggete bust;
    • ribben hadde små rester av bust i svoren
  2. del av børste, kost eller lignende som består av stive hår eller lignende materiale
    Eksempel
    • en børste med stiv bust;
    • en filbørste med bust av fin ståltråd;
    • dørmatte med bust

Faste uttrykk

  • reise bust
    • om dyr: reise hårene på nakke og rygg som tegn på sinne
    • om person: bli sint;
      gjøre motstand
  • så busta fyker
    med stor intensitet;
    på harde livet
    • slåss så busta fyker;
    • de kranglet så busta føyk
Artikkelside

botolvsmess, botolvsmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet til den angelsaksiske helgenen St. Botolv

Betydning og bruk

gammel merkedag, 17. juni;
Artikkelside

bevokst

adjektiv

Uttale

bevåkˊst

Opphav

av foreldet bevokse

Betydning og bruk

dekket med vekster
Eksempel
  • området er tett bevokst med skog
Artikkelside

bereist

adjektiv

Uttale

bereiˊst

Opphav

fra tysk; av foreldet bereise

Betydning og bruk

som har reist mye
Eksempel
  • hun var en vidt bereist dame
Artikkelside

belest

adjektiv

Uttale

beleˊst

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

preget av boklig lærdom;
Eksempel
  • en belest person
Artikkelside

antonsmess, antonsmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør -mess

Betydning og bruk

katolsk minnedag 17. januar til ære for St. Antonius
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt ve(r)st, av vond; jamfør verre

Tyding og bruk

  1. dårlegast;
    mest uheldig
    Døme
    • det gjekk verst i kjemi;
    • i verste fall
    • som substantiv:
      • det var det verste du kunne ha gjort
  2. mest utriveleg;
    mest fråstøytande;
    mest hårreisande
    Døme
    • Nils var verst;
    • verst var klimaet;
    • det blir verst for deg (sjølv)
      • det verste står att;
      • det er det verste eg har høyrt!

Faste uttrykk

  • ikkje så verst
    etter måten bra
Artikkelside

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar); jamfør gate (1;
    forkorta v.
    Døme
    • stikke ut, byggje veg;
    • offentleg veg;
    • privat veg;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. ofte i overført tyding: rørsle, gang (mot eit mål)
    Døme
    • gå sin veg – gå bort;
    • leggje hindringar i vegen – lage hindringar;
    • kva er i vegen? – kva står på?
    • om reise eller liknande:
      • det bar(st) i veg(en);
      • kome seg i veg(en);
      • vere på veg heim;
      • følgje eit stykke på veg;
      • vere langt på veg samde – mykje godt, stort sett samde;
      • noko på vegen – nokolunde;
      • vere tre månader på veg – gravid i tredje månad
  3. Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
    • i overført tyding:
      • gå vegen om departementet med ei sak;
      • nye vegar i politikken;
      • gå hin vegen med – gå til atters med
  4. Døme
    • ha lang veg heim;
    • det er berre tida og vegen – sjå tid (1, 5);
    • sjå nokon på lang veg
  6. Døme
    • kledeveg;
    • matveg;
    • i den vegen er han grei – i så måte, i det stykket

Faste uttrykk

  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå i vegen
    vere til hinders
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • ikkje gå av vegen for
    jamvel (gjere noko kritikkverdig)
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast; mislykkast
  • ikkje vere av vegen
    vere bra, ha noko for seg
  • lage veg i vellinga
    få arbeidet unna, greie godt opp
  • leggje i veg
    fare av stad
  • på god veg
    i god framgang
  • rydde av vegen
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til vegar
    få tak i
  • ta på veg
    bli sint, fare opp (for noko)
Artikkelside

varmestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som blir oppheta og gjev frå seg varme
    • ha varmesteinar i åkeren
  2. i folketrua:
    • tidleg på våren kastar Vårherre (el. St. Peter) den første varmesteinen i jorda
Artikkelside

syftesok

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt svitunsvaka etter den engelsk helgenen St. Svithun og av -ok; sjå -ok

Tyding og bruk

merkedag som fell på 2. juli
Artikkelside

stortingsproposisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

proposisjon til Stortinget frå Regjeringa om skattevedtak, pengeløyvingar og liknande, forkorta st.prp.;
til skilnad frå odelstingsproposisjon
Artikkelside

stortingsmelding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

melding til Stortinget frå Regjeringa;
forkorta st.meld.
Artikkelside

stasjon

substantiv hankjønn

Opphav

latin statio av stare ‘stå’

Tyding og bruk

forkorta st.
  1. fast tilhaldsstad, område, bygning(ar) for ei verksemd
    Døme
    • bensinstasjon;
    • brannstasjon;
    • helsestasjon;
    • losstasjon;
    • radiostasjon;
    • Televerket har automatisert dei fleste stasjonane sine
  2. stad der ein stoggar under ein marsj, ei reise eller liknande
    Døme
    • jernbanestasjon;
    • matstasjon;
    • skysstasjon;
    • følgje nokon på stasjonen – på jernbane- el. T-banestasjonen
Artikkelside

s-passiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: før sideform (2) av st-passiv
Artikkelside

simonsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

St. Simons (Simon selotens) dag, 28. oktober
Artikkelside

sankta

adjektiv

Tyding og bruk

om kvinneleg helgen: heilag (1); forkorta St.
Døme
  • Sankta Sunniva
Artikkelside
Side 3 av 5