Bokmålsordboka
bereist
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bereist | bereist | bereiste | bereiste |
Uttale
bereiˊstOpphav
fra tysk; av foreldet bereiseBetydning og bruk
som har reist mye
Eksempel
- hun var en vidt bereist dame