Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
85 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

blodskutt

adjektiv

Faste uttrykk

  • blodskutte øyne
    øyne med røde og oppsvulmede årer (særlig på grunn av sinne eller rus)
Artikkelside

vedvare

verb

Opphav

av ved (2 og vare (4

Betydning og bruk

  1. vare ved, fortsette
    Eksempel
    • spenningen vil trolig vedvare
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • gå i en vedvarende rus;
    • en vedvarende positiv utvikling
Artikkelside

tømmermann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. foreldet: tømrer;
    nå oftest: snekkerkyndig yrkesutøver i handelsflåten, skipstømmermann
  2. trebukk (1) med særlig lange følehorn, Acanthocinus aedilis

Faste uttrykk

  • ha tømmermenn
    ha hodepine etter en rus
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende, stø, fast
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. Eksempel
    • være en stadig gjest hos en;
    • stadige gjentakelser
  3. Eksempel
    • gå i en stadig rus
  4. Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene;
    • stadig vekk;
    • støtt og stadig
Artikkelside

seiersrus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rus av seiersglede, seiersstolthet
Artikkelside

rustifisere

verb

Opphav

nydanning av latin rusticus ‘landlig’, av rus ‘land’

Betydning og bruk

gjøre bondsk, landlig
Artikkelside

ruse 2

verb

Opphav

av rus

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være ruset
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • ruse seg (på noe)
  3. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • en rusende drikk
Artikkelside

rus

substantiv hankjønn

Opphav

av ruse (3

Betydning og bruk

  1. beruselse, rangel (1
    Eksempel
    • sove ut rusen;
    • ta, drikke seg en rus
  2. Eksempel
    • i begeistringens rus
Artikkelside

rural

adjektiv

Opphav

fra latin av rus ‘landsbygd’

Betydning og bruk

landlig;
motsatt urban
Artikkelside

perial

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk impérial kortspill, egentlig ‘keiserlig’

Betydning og bruk

(lett) rus
Eksempel
  • være på en perial
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

gammahydroksybutyrat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

signalstoff i hjernen som òg kan framstillast syntetisk og brukast til smertedemping eller til å gje rus;
forkorta GHB
Artikkelside

begeistringsrus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hemningslaus begeistring;
jamfør rus (1, 2)
Døme
  • den nasjonale begeistringsrusen for OL på Lillehammer
Artikkelside

tømmermann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. no særleg: snikkarkunnig person som mannskap på skip
  2. i uttrykk
  3. art trebukk med lange veidehorn;
    Acanthocinus aedilis

Faste uttrykk

  • ha tømmermenn
    vere fyllesjuk etter rus
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljar – tjukke, seige;
    • tung staving, taktdel – med sterkt trykk;
    • tung svevn, rus – sterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystet – kjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stil – omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikk – sein og vanskeleg;
    • tung kost, mat – tungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for det
    vere sein til å lære el. arbeide
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    treg, sein
  • tung sjø
    (sjø med) store, kraftige bølgjer
  • tungt narkotikum
    sterkt rusmiddel
  • tungt stoff
    innhald, stoff som er vanskelegå forstå
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
    • gå i ein stadig rus
  4. som adverb: jamt, alltid, regelbunde
    • ho blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • støtt og stadig;
    • stadig vekk
Artikkelside

snurr

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. snurrande lyd
  2. i uttrykk
    Døme
    • vere på ein snurr – ha ein lett rus
  3. i uttrykk
    Døme
    • med hurr og snurr – sjå hurr

Faste uttrykk

  • på snurr
    på snei
Artikkelside

sigersrus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rus (1, 2) av sigersglede
Artikkelside

rustifisere

rustifisera

verb

Opphav

nylaging av latin rusticus ‘landleg’, av rus ‘landsbygd’

Tyding og bruk

gjere bondsk, landleg (1)
Artikkelside

russ 1

substantiv hankjønn

Opphav

slavisk rus, kanskje opphavleg eit namn på svenskar

Tyding og bruk

kollektivt: russarar, det russiske folket
Døme
  • han var russ el. polakk;
  • vere redd for russen
Artikkelside

rusmiddel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rus (1

Tyding og bruk

samnamn på alkohol og narkotika;
Artikkelside
Side 3 av 5