Bokmålsordboka
tømmermann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tømmermann | tømmermannen | tømmermenn | tømmermennene |
Betydning og bruk
- foreldet: tømrer;nå oftest: snekkerkyndig yrkesutøver i handelsflåten, skipstømmermann
- trebukk (1) med særlig lange følehorn, Acanthocinus aedilis
Faste uttrykk
- ha tømmermennha hodepine etter en rus