Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
63 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

hvem

pronomen

Opphav

norrønt hveim, dativ av spørrepron hverr ‘hvem’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hvem vet? – det er ikke så godt å si;
    • hvem andre hilste du på?
    • hvem der? – oppgi navnet ditt!
    • hvem ser hun etter?
    • hvem tror du kommer?
    • hvem har betalt?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • hvem som gjorde det, kan være det samme;
    • han visste hvem vinneren var
  3. som relativt pronomen:
    Eksempel
    • jeg tror ham ikke, hvem han nå enn sier han er;
    • besøk hvem du vil for meg!
    • foreldet:
      • en mann for hvem ære betyr alt

Faste uttrykk

  • hvem som helst
    enhver, alle
Artikkelside

hun 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hunkjønn:
    Eksempel
    • den jakka er hennes;
    • hun holder seg godt, moren din;
    • søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?
    • jenta er snill, hun;
    • jeg spurte henne hva hun egentlig mente;
    • moren min sa at hun skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • hun eller henne er det;
      • hun med det røde håret
  2. i visse titler:
    Eksempel
    • Hennes Kongelige Høyhet;
    • Hennes Majestet
  3. om dyr av hunkjønn:
    Eksempel
    • se på kua, så godmodig hun ser ut
  4. om ting, særlig om fartøy:
    Eksempel
    • skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne
Artikkelside

han

pronomen

Opphav

norrønt nominativ og akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hankjønn:
    Eksempel
    • den hatten er hans;
    • han holder seg godt, far din;
    • han Per er gutten sin, det;
    • gutten er snill, han;
    • fanden har hestehov, og han halter;
    • jeg spurte han eller ham hva han egentlig mente;
    • faren min sa at han skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • han er det !
      • han med den blå genseren
  2. tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
    Eksempel
    • vil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
  3. i visse titler:
    Eksempel
    • Hans Kongelige Høyhet;
    • Hans Majestet
  4. i dialekt om vær- og vindforhold:
    Eksempel
    • han dreide vestlig;
    • han er kald i dag
Artikkelside

folkemunn, folkemunne

substantiv hankjønn

Opphav

gammel dativ i etterleddet av munn

Faste uttrykk

  • på folkemunne
    • i folks sladder
      • havne på folkemunne
    • i vanlig omtale
      • på folkemunne kalles Åkrehamn ‘Åkra’
Artikkelside

dere

pronomen

Opphav

trolig fra mellomnorsk þiðr; av norrønt iðr, variant av yðr, dativ, akkusativ flertall av ér, þér

Betydning og bruk

2. person flertall av du, i tiltale til flere:
Eksempel
  • er det deres bil?
  • dere to;
  • gled dere!
  • dere der borte;
  • dere jenter!
  • kan dere som sitter bakerst, høre?
Artikkelside

dativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) dativus, av dare ‘gi’

Betydning og bruk

kasus (1 som viser at et substantiv eller pronomen er indirekte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
Eksempel
  • ha dativ i dialekten sin;
  • preposisjonen styrer dativ;
  • i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ
Artikkelside

dativform, dativsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som er bøyd i dativ
Eksempel
  • flere norske dialekter har dativformer
Artikkelside

aldri

adverb

Opphav

norrønt aldri(gi(n) ), egentlig av dativ aldri, av aldr ‘alder’ og nektingssuff -gi

Betydning og bruk

  1. ikke noensinne
    Eksempel
    • aldri så galt at det ikke er godt for noe;
    • en skal aldri si aldri – en kan aldri vite;
    • jeg trodde aldri at jeg skulle bli ferdig;
    • nå eller aldri;
    • aldri mer!
    • aldri i livet!
    • sjelden eller aldri;
    • bedre sent enn aldri;
    • det er aldri for sent
  2. slett ikke, på ingen måte
    Eksempel
    • det er vel aldri presten?
    • dette går aldri vel;
    • aldri det grann
  3. om svært høy grad:
    Eksempel
    • jeg har ikke sett dem på aldri så lenge;
    • vente aldri så lenge
    • i uttrykk for innrømmelse:
      • om de var aldri så sterke, nyttet det ikke;
      • jeg vil ikke gifte meg med ham om han er aldri så rik
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

tidom

adverb

Opphav

eigenleg dativ fleirtal av tid (1; jamfør stundom

Tyding og bruk

Artikkelside

sær 1

adjektiv

Opphav

norrønt sér eigenleg ‘for seg, særskild’, dativ av refleksivt pronomen 3. person

Tyding og bruk

  1. som merkjer seg ut;
    • det var eit sært tilfelle;
    • ha sære meiningar;
    • vere sær av seg
  2. for seg sjølv, særskilt, utskilt
    • eg kan ikkje få det sær;
    • leggje noko sær
Artikkelside

stykkomtil

adverb

Opphav

dativ fleirtal av stykke (1 og til (3

Tyding og bruk

på einskilde stykke;
av og til
Døme
  • stykkomtil var vegen bra
Artikkelside

stundom

adverb

Opphav

eigenleg dativ fleirtal av stund

Tyding og bruk

somme gonger;
av og til;
no og da
Døme
  • stundom har eg lyst å hive heile greia
Artikkelside

å nyo 2

adverb

Opphav

av opphavleg dativ eintal ubunden form n av ny (2

Tyding og bruk

på nytt, frå nytt av
Artikkelside

ho 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
    Døme
    • mor mi sa at ho skulle gjere det;
    • der kjem Kari, ho spring;
    • eg spurde ho kva ho eigenleg meinte;
    • bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon;
    • brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann;
    • framsyninga slutta som ho byrja;
    • han gav ho boka;
    • gje henne pengane no
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
      • jenta var snill, ho
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
      • ho var lærar, mora
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
      • veska, ho kan du bere
    • brukt føre kvinnenamn
      • ho Kari;
      • ho mor
  2. i genitiv
    Døme
    • den hatten er hennar;
    • mannen hennar Brit
  3. brukt som peikande pronomen
    Døme
    • ho med den gule genseren;
    • ho er det!
Artikkelside

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på han – vere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full
Artikkelside

follom

adjektiv

Opphav

dativ fleirtal av foll (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • follomt korn
  2. Døme
    • vere follom i arbeidet
Artikkelside

fetel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fetill, dativ fatli, jamfør fasle (1; av fate

Tyding og bruk

Døme
  • løyse fetlane
Artikkelside

fasl, fatl

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fetill, dativ fatli, jamfør fetel; av fate

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fasla på ryggsekken
  2. Døme
    • bere armen i fasl
Artikkelside
Side 3 av 4