Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
241 treff

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

prost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófasti, prófastr, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin propositus ‘foresatt’

Betydning og bruk

prest som i tillegg til prestegjerningen fører tilsyn med de andre prestene i et prosti
Artikkelside

prosentvis

adjektiv

Betydning og bruk

regnet i prosent
Eksempel
  • et prosentvis tillegg
  • brukt som adverb:
    • pengene fordeles prosentvis ut;
    • økt prosentvis
Artikkelside

prosenttillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tillegg som utregnes i prosent av en sum
Eksempel
  • det gir kombinert krone- og prosenttillegg
Artikkelside

til alt overmål

Betydning og bruk

i tillegg til;
attpåtil, endatil;
Eksempel
  • boka er til alt overmål en parodi på sjangeren
Artikkelside

overmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (1 , opprinnelig ‘for stort mål’

Betydning og bruk

svært rikelig mål (1, 1);
overflod, overskudd
Eksempel
  • et overmål av energi

Faste uttrykk

  • til alt overmål
    i tillegg til;
    attpåtil, endatil
    • boka er til alt overmål en parodi på sjangeren
  • til overmål
    i svært høy grad;
    til gangs
    • lykkes til overmål
Artikkelside

oven

adverb

Opphav

norrønt ofan ‘nedover fra noe høyereliggende’; beslektet med over

Betydning og bruk

et høyere sted;
høyere oppe
Eksempel
  • hun myste mot oven

Faste uttrykk

  • fra oven
    fra himmelen;
    fra Gud
    • gode gaver fra oven;
    • han hørte en røst fra oven
  • holde seg oven vanne
    greie seg;
    holde det gående;
    holde hodet over vannet
  • oven i kjøpet
    i tillegg til;
    til og med
  • oven senge
    ikke sengeliggende
Artikkelside

prikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘spiss, pigg’

Betydning og bruk

  1. punkt, lite merke
    Eksempel
    • en grønn bluse med hvite prikker;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er en ‘o’ med to prikker over;
    • vi så hytta som en prikk i det fjerne
  2. form for straffepoeng for å gjøre noe feil i trafikken eller for brudd på andre regler
    Eksempel
    • få prikker i førerkortet;
    • de mistet en kontrollpost og fikk 20 prikker

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en
  • på en prikk
    nøyaktig, helt og fullt
    • de lignet hverandre på en prikk;
    • det stemmer på en prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • de var på prikken like;
    • møte opp på prikken klokka elleve
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
Artikkelside

også

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Betydning og bruk

brukt for å vise at noe er på samme måte eller kommer i tillegg til noe annet;
jamfør òg
Eksempel
  • nei, kommer du også?
  • nå har vi også vært i Syden;
  • pokker også!
  • det var da også et slags svar!
  • nå får du enten komme eller også være uten mat
Artikkelside

planke 2

verb

Opphav

av planke (1

Betydning og bruk

kopiere uten at en bidrar med noe originalt i tillegg
Eksempel
  • planke noen låter
Artikkelside

Nynorskordboka 130 oppslagsord

til alt overmål

Tyding og bruk

i tillegg til;
attpåtil, endatil;
Sjå: overmål
Døme
  • til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
Artikkelside

overmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (1 , opphavleg ‘for stort mål’

Tyding og bruk

svært rikeleg mål (1, 1);
svært eller altfor stor mengd;
overflod, overskot
Døme
  • torghandlaren gav aldri overmål

Faste uttrykk

  • til alt overmål
    i tillegg til;
    attpåtil, endatil
    • til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
  • til overmål
    i svært høg grad;
    til gagns
    • argument som til overmål ikkje er haldbare
Artikkelside

også, ogso

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Tyding og bruk

brukt for å vise at noko er på same måten eller kjem i tillegg til noko anna;
særleg brukt fremst i samanhengen det høyrer heime i;
jamfør òg
Døme
  • også her er det tale om slektskap;
  • også du kan kome;
  • dei skulle også reise
Artikkelside

omfram 2, omframt

preposisjon

Opphav

same opphav som omfram (1

Tyding og bruk

  1. ikkje medrekna, i tillegg, utanom
    Døme
    • ha kosten omfram løna
  2. brukt som adverb: attpå, dessutan, ekstra
    Døme
    • han fekk meir omfram
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, uvanleg
    Døme
    • omfram fin
Artikkelside

romani

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

romˊmani; romaˊni

Opphav

frå romanes; jamfør rom (2

Tyding og bruk

språk hovudsakleg brukt av det skandinaviske romanifolket, og som har trekk frå skandinaviske språk i tillegg til ein kjerne av indoariske ord;
til skilnad frå romanes
Døme
  • snakke norsk romani
Artikkelside

nomenfrase

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

setningsledd som inneheld eit substantiv eller eit pronomen, anten aleine eller saman med eit tillegg
Døme
  • 'den vesle jenta med svarte krøllar' er ein nomenfrase
Artikkelside

nok 1

adverb

Opphav

av lågtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkeleg’

Tyding og bruk

  1. som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad eller liknande
    Døme
    • ha pengar nok til billetten;
    • dei har nok å ete;
    • no har vi arbeidd nok for i dag;
    • ho er sterk nok til å lyfte 50 kg;
    • berre det beste er godt nok;
    • det er meir enn nok av det slaget
  2. som har nådd grensa for det som er akseptabelt
    Døme
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse;
    vel, truleg, venteleg;
    Døme
    • det går nok bra;
    • eg må nok gå no;
    • eg skal nok kome, det lovar eg;
    • ho er nok trøytt, stakkar
  4. brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
    Døme
    • ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken;
    • det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying;
    • tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
    • eg har fått nok av slike folk
  • ikkje nok med
    brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande eller liknande)
    • ikkje nok med at han lyg, han stel også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkeleg om den saka
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside

nok 2

adverb

Opphav

frå tysk eller lågtysk noch

Tyding og bruk

i tillegg til det som er nemnt;
Døme
  • nok ein gong var vegen mellom aust og vest stengd;
  • dette er nok eit teikn på manglande tillit
Artikkelside

ikkje nok med

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande eller liknande);
Sjå: nok
Døme
  • ikkje nok med at han lyg, han stel også
Artikkelside

meir

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mykje (1; jamfør mest

Tyding og bruk

  1. i større mengd, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Døme
    • kjøpe meir mat;
    • ha meir pengar;
    • gjere meir skade enn gagn;
    • han har vel ikkje meir vit;
    • det er ikkje meir å seie om den saka;
    • streve meir enn før;
    • gjere meir for å hjelpe;
    • dei sa ikkje meir;
    • ho har fått meir enn nok av det arbeidet
  2. ut over ei viss grense i tid;
    Døme
    • han bur ikkje der meir;
    • eg vil ikkje fare dit meir
  3. brukt til å lage komparativ (1
    Døme
    • meir fillete;
    • meir gammaldags;
    • han har vorte meir passiv i det siste

Faste uttrykk

  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • meir og meir
    som finst i stadig aukande mengd eller grad
    • bli meir og meir elendig
  • og meir
    og anna
    • staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
Artikkelside
Side 2 av 13