Bokmålsordboka
planke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å planke | planker | planka | har planka | plank! |
| planket | har planket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| planka + substantiv | planka + substantiv | den/det planka + substantiv | planka + substantiv | plankende |
| planket + substantiv | planket + substantiv | den/det plankede + substantiv | plankede + substantiv | |
| den/det plankete + substantiv | plankete + substantiv | |||
Opphav
av planke (1Betydning og bruk
kopiere uten at en bidrar med noe originalt i tillegg
Eksempel
- planke noen låter