Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
52 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
røske
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ryskja
;
samme opprinnelse som
ruske
(
1
I)
Betydning og bruk
rive
(
2
II
, 4)
,
slite
Eksempel
røske
av noe
;
røske
opp med rota
Artikkelside
rund
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
latin
rotundus
, av
rota
‘hjul’
Betydning og bruk
sirkel-, sylinder-
eller
kuleformet
Eksempel
rund
som en kule
;
en
rund
bordplate
;
store,
runde
øyne
krum
være
rund
i ryggen
trinn
(
2
II)
,
fyldig
Eksempel
ha trinne,
runde
armer
rikelig
Eksempel
med
rund
hånd
omgjengelig
,
medgjørlig
Eksempel
en
rund
fyr
;
han er like
rund
–
like glad
fyldig
Eksempel
vinen er
rund
i smaken
omtrentlig
, avrundet
Eksempel
runde
talemåter
;
runde
summer, tall
–
som er delelig med 10 eller 100
som
adverb
: med fulle klær
Eksempel
ligge
rund
Faste uttrykk
rund fisk
usløyd
rundt regnet
omtrent
Artikkelside
rotvekst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plante som dyrkes på grunn av rota
Artikkelside
rotskudd
,
rotskott
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skudd som en plante skyter direkte fra rota
Artikkelside
rotfylling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å rotfylle
fylling lagt i rota på en tann
Artikkelside
rotfylle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
plombere rota på en tann
Artikkelside
rotere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
rota
‘hjul’
Betydning og bruk
dreie seg (om sin akse
eller
et sentrum)
Eksempel
jorden
roterer
om sin akse
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
roterende
snøplog
gå på omgang
Eksempel
formannskapet
roterer
mellom medlemslandene
Artikkelside
apikal
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
apikaˊl
Opphav
av
latin
apex
‘topp, spiss’
Betydning og bruk
som gjelder, hører til spissen, enden av noe
Eksempel
palmer vokser med apikal dominans
i språkvitenskap
: som blir artikulert med tungespissen
Eksempel
‘t’ og ‘d’ er apikale språklyder
Faste uttrykk
apikal vekst
i
botanikk
: vekst ut fra spissen av stengelen,
rota
(
1
I)
Artikkelside
Nynorskordboka
34
oppslagsord
jark
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jarki
;
jamfør
jar
Tyding og bruk
kant av fotbladet, særleg der det er breiast
;
fotblad ved rota av tærne
knute i huda
;
liktorn
;
tjukk og hard klump i ein lêrlapp
Artikkelside
ilk
,
ilke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ilki
;
av
il
(
2
II)
Tyding og bruk
fotkvelv
;
fotsole
muskel på undersida av foten ved rota av stortåa
træl under foten
Artikkelside
apikal vekst
Tyding og bruk
botanikk
: vekst ut frå spissen av stengelen,
rota
(
1
I)
;
Sjå:
apikal
Artikkelside
buske seg
Tyding og bruk
om plante: skyte fleire spirer frå same rota
;
vekse som ein busk
;
bli buskete
;
Sjå:
buske
Døme
rugen har lett for å buske seg
Artikkelside
søte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿta
‘søtleik’
Tyding og bruk
noko søtt
;
noko som gjer godt
etterledd i namn på visse planter i søterotfamilien
;
nytta
ironisk
mot den beiske smaken på rota
til dømes
bakkesøte
snøsøte
Artikkelside
rotugras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fleirårig ugras som økslar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø
eller
sporar
Artikkelside
vor
2
II
,
vòr
2
II
,
vorr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫr
f
‘kjølvatn, åretak’ og
vǫrr
m
‘åretak, bølgje’
Tyding og bruk
rørsle i vassloket etter noko,
til dømes
ein båt, fisk, fugl, eit åretak
eller liknande
;
krusing
,
straumkvervel
, straumstripe
Døme
dei rodde i
vòrane
etter oss
;
vòren
etter størja
;
vòrane
nedanfor fossen
åretak
;
stykke ein båt sig fram for kvart åretak
Døme
dei rodde alle
vòrane
–
heile vegen utan å få segle
ståk
,
uro
Døme
dei hadde gjort gilde
vòrar
–
rota fælt
Artikkelside
tåg
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tág
;
samanheng
med
tagl, tæ
Tyding og bruk
grein av rota på tre
eller
plante
Døme
planta har lange tæger
;
binde, flette korger av tæger
;
tåga på orvet
–
til å feste ljåen med
trevl, fiber, streng, særleg i muskel
Døme
skjelve i kvar tåg i kroppen
;
kvar tåg skalv i han
Artikkelside
stengel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
;
tysk
eigenleg
‘lita stong’
Tyding og bruk
del over rota på høgareståande planter som ber knoppar, greiner, blad og blomstrar
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
del av eit tre som bind saman rota og greinene
;
stomn
Døme
trestamme
;
ei tjukk stamme
i
språkvitskap
: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort
;
stomn
hovuddel
,
kjerne
Døme
byggje opp ei stamme av dugande fagfolk
;
desse spelarane er stamma i laget
folkegruppe
Døme
germanske stammar
(fast, opphavleg) bestand av ei dyre-
eller
planteart
etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100